Kilder

Alle kildetypene- blokkilde, indirekte og direkte kilder var super gøy og lette og jobbe med
Læreboken min må kan ganske sikkert anta at er pålitelige fordi den skal brukes av mange norskstudenter i hele landet og hadde ikke vært læreboken vår hvis ikke den var pålitelig. Den er helt sikkert kontrollsikret av en rekke smarte mennesker.
Tv2 nyheter er nok noe man burde være litt skeptisk til som en kilde, men det er en nyhetsside og når det tv2 egen reporter som uttaler seg om en sak vil jeg si at det er en pålitelig kilde.


Nå forstår jeg hvordan man bruker indirekte, direkte og blokk kilder og parafraser. Det er viktig og være kritisk til kilder og alltid nøye å vurdere innhold og hvem som har skrevet kilden. Er den fra en encyklopedi eller er det Peder Midtgaard som har skrevet den? Det er vikitg og bestemme om kilden er pålitelig. Det er viktig og referer kildene med fotnoter, titler, dato og utgiver eller nettsiden. Til slutt er det viktig og ha men den kildeliste!

Is-slottet

Is-Slottet er skrevet av Tarjei Vesaas og ble utgitt i 1963. Den er blitt en norsks klassiker og er også blitt filmadaptert. Is-slottet handler om to elleve år gamle jenter Unn og Siss. Unn er den nye jenta på skolen som helst vil være alene og stå i hjørnet av skolegården for seg selv. Men det utvikler seg etter hvert en spesiell kontakt mellom disse to jentene. Det knyttes fascinasjons - eller kjærlighetsbånd mellom dem som de selv ikke kan gjøre rede for. Unn sender en lapp til Siss i timen i dag hvor hun forslås at de to møttes. Samme kveld drar de til Unn sitt hus. Her kler de seg nakne og Unn prøver å fortelle Siss en hemmelighet, men Siss orker ikke mer og drar hjem. Neste dag skulker Unn skolen fordi hun vil unngå Siss, men det ender opp med at Unn fryser i hjel i det frosne fossefallet som kalles Is-Slottet. De finner aldri den forsvunne Unn og resten av boken skildrer Siss vanskelige tid ved å forsone seg med forsvinningen.
Temaet i Is-slottet er vennskap og sorg. Vennskapet mellom Siss og Unn er et rart og nytt forhold, men dette forholdet viser seg å være veldig viktig og nært knyttet. Dette forstår vi gjennom Siss sitt savn av Unn. Sorgen som tema opplever vi i boken først gjennom Unn som isolerer seg selv fra samfunnet, noe som kan ha sammenheng med at hun fortsatt sørger over morens død. Deretter med Siss som sørger over Unn og forstår hvordan sorgen kan påvirke et menneske, isolasjon og følelser.

Nyrealismen

Statuen forestiller An-Magritt, som er hovedpersonen i Nattens Brød, en serie på fire bøker utgitt av Johan Falkberget 1940-1959.
Tradisonalisme =Den tradisjonelle kulturen bryter ikke bevisst med eksisterende utrykksformene, men bruker dem videre og utvikler dem videre.
Kjennetegn på nyrealismen fra 1900-tallet er et generasjonsskifte blant norske forfattere. Ibsen, Bjørnson, Kielland, Skram, Lie og Obstfelder alle sammen dør. De nye forfatterne viderefører den nyrealistiske tradisjonen fra 1800tallet. Denne nye gruppen forfattere skrev om samfunn og mennesker i en tradisjonell, realistisk form. Romanen var en sjanger som passet disse forfatterne godt, stor episke fortellinger med bredt persongalleri og kronologisk handling over et langt tidstrom. Kjennetegn på romanene er også at de er fortellinger fra fortida, store miljøer og store persongallerier og fortellingene ble ofte sentrert rundt arbeiderklassen. Nye viktige forfattere fra denne perioden er Undset, Falkberget, Duun og Øverland.

Sigrid Undset(1882-1949) er mest kjent for verkene Kristin Lavransdatter, Jenny, Kransen, Husfrue og Korset. Undset behandler allmennmenneskelige og eksistensielle problemer. Undset forfektet et tradisjonelt kristent livssyn, som fremstår i Undsets kvinnesyn, hvor hun mente kvinnen skulle underkaste seg mannen. Undsets verker inneholder kjærlighet, om å følge sine egne drømmer og om plikten og det moralske ansvaret samfunnet og religionen pålegger deg.

Johan Falkeberget(1879-1967) har som hovedmiljø gruveverket på Røros. Han arbeidet selv i gruvemiljøet fra han var 7 til han ble 20. Johan Falkeberget viser stor respekt fra alle kvinner og menn. Falkeberg viser hvordan man kan tilegne seg integritet og verdighet gjennom et liv med slit med motstand. Falkeberg tekster største verker er Den fjerde nattevakt (1923) og Nattens brød (1940-1959).

Olav Duun (1876-1939) ble født i Namdalen, og det var herfra han senere tok inspirasjon til sine verker. Han skrev mye om etiske og psykologiske temaer, som var typisk for nyrealismen (etisk realisme), og dette er også tema i hans mest kjente roman Medmenneske (1929), første del av en trilogi. Duun ga ut sin siste roman, Menneske og maktene i 1938. Spesielt med Duun var at skildret kvinnesinn med en uvanlig innlevelse, og han forfektet kvinners stilling i det moderne samfunnet.

Sigrid Undset var veldig konservativ i sitt syn og bryter klart med datidens positive utvikling. Johan Falkeberg opplevde mye vanskelig og bruke dette til lage et forståelse fullt og rettighetsmessig menneskesyn. Som står veldig i tritt med denne periodens preg av modernisme. Duun skrev verker som helt klart havner innenfor den etiske realismen. Mange av hans verker omhandler psykologi, etikk og moral, i hans verker må leseren gruble over eksistensielle spørsmål og hva som er rett og galt.
Kulturdebatten i 1930 var en tid med sterke konfrontasjoner mellom de konservative og radikale. Uenigheten dreide seg om politikk , moral, religion og kultur hvor de aller mest debatterte temaene var psykoanalysen(Sigmund Freud) barndom, blasfemi og seksualitet.

Sværmere(1904)

Sammendrag
Presten ankommer det lille kystsamfunnet i Rosengård Nordland. Byens folk samler seg ved brygga for å møte den rike presten. Rolandsen bygdas telegrafist viser presten og prestefruen til prestegården, hvor Rolandsen forlovede Marie Van Loos arbeider. Rolandsen er forlovet med Marie van Loos på trass for at han ikke fikk gifte seg med Elise Mack, datter av den bygdas riking Mack. Mack er blitt rik på sin fiskeslim produksjon. Rolandsen har i skjul laget sin egen versjon av fiskeslimet som er bedre og billigere. Han ønsker å starte sin egen fabrikk men mangler startkapital og vil derfor be Presten om et lån. Videre foregår det et innbrudd hos Mack, Mack utlover en belønning på det dobbelte av tapet, dette gjelder også tyven. Den strenge presten er ikke fornøyd med sin medhjelper Levion og ansetter derfor Enok. Ronaldsen forstår at presten slet ikke er rik og går derfor til Mack og tilstår tyveriet. Nå har han penger og begynner sitt fiskeslim eventyr, men Van Loos drar fra han og han rømmer fra bygda. Det viser seg at Enok er den riktig tyven. Ronaldsen returnerer til bygda og vinner til slutt Elise Mack.


•Ove Rolandsen, Rondalsen er bygdas telegrafist, han er litt av en festløve og han er forlovet med Marie Van Loos. Men han vil heller være med Elise Mack. Senere i boka blir han rik på fiskelim.

•Handelsmannen Mack, Mack er bygdas rikeste, han bor med sønnen Fredrik og datteren Elise. Mack er blitt rik på fiskelim og det er han som blir ranet.

•Elise Mack, Elise Mack er datteren til Mack og skal egentlig gifte seg med kaptein Henriksen, men faller til slutt i armene hos Ronaldsen.

•Presten, Presten flytter til bygda i begynnelsen av romanen og alle tror han er rik, men han er egentlig fattig.

•Enok, er prestens nye tjener, etter at Levion under begravelse av sine kone flytter liket av sin kone på en båre sammen med en død kalv.

•Marie van Loos, forlovede til Rolandsen og arbeider for Mack.

•Klokkerdottera Olga, Olga er saman med Fredrik.

Mest sentrale med teksten
Det mest sentrale i romanen i boken er å presentere et lite samfunn i Nordland, og det er et veldig spesielt samfunn Knud Hamsun har skapt. Det er et lite samfunn som er satt sammen av mange spesielle personligheter. Alle disse fortellingene om Ronaldsen og presten og Mack viser frem og gir en følelse av det lille kystsamfunnet Rosengård.

Språkdebatten i Norge og Norden

Samanhengen mellom språk og nasjonsbygging.
Grunnen til at språket ble ei slik viktig kampsak i Noreg på 1800 talet, er først og fremst er at den nye norske staten ble til akkurat i en tid hvor man mente at språket var det største kjennemerket på en nasjon. Skriftspråket var dansk og det var liten tvil om at det måte finnes et eget norsk skriftspråk ettersom det var så viktig for en nasjon. Spørsmålet var om det skulle bygge på dansk eller lages et helt nytt språk på grunnlag av dialekter.


Romantikken/språkdebatten
Romantikken som åndsretning hadde som kjennetegn om å gå tilbake til røttene og dermed skille det ordentlige norske fra det danske og svenske. En viktig del av det å finne det ekte norske var å finne et eget norsk språk.


Morsmålet sine ”bestefedrar”
Morsmålet sine bestefedrar var Henrik Wergeland som begynte å bruke norske ord i sine verker isteden for de danske. Peter Andreas Munch syntes det var viktig med et norsk skriftspråk, men mente det å blande det danske og det norske språket ikke var nok, han ville skape et helt nytt skriftspråk. Munch tenkte seg et skriftspråk som var basert på en enkelt ren dialekt og med en skrivemåte som tydelig kunne vise slektskapen med norrønt.


Asbjørnsen og Moe - eventyrsamlingar
Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe var utgiverne av det første Norske Folkeeventyr. Asbjørnsen og Moe brukte Wergeland sin modell i eventyrsamlingen, de gradvis fornorsket det danske skriftspråket. Arbeidet Asbjørnsen og Moe gjorde har blitt satt veldig pris på i etterkant og man mener at disse eventyrsamlingene er det som har mest å si for utviklingen av det norske bokmålet.


Knud Knudsen
Knud Knudsen(1812-1895) kom fra bondestanden i motsetning til de andre som har hatt stor innflytelse på det norske språket. Knudsen er mest kjent for sin innsats i å skape et eget norsk skriftspråk. Ivar Aasen og Knud Knudsen hadde mange likheter i sosial bakgrunn og privat liv. Som sagt var begge fra bondestanden, begge gjorde mye for å skape et nytt skriftspråk. Begge bodde i Kristiania og begge var ungkarer. I tilegg levde de faktisk akkurat like lenge, med 83 år, men det var 1 år forskjell. Men i selve utførelsen av språksaken gikk de forskjellige veier. Knud Knudsen ville reformere dansken, denne retningen har gitt oss bokmålet.


Ivar Aasen
Ivar Aasen(1813-1896) kom fra bondestanden i motsetning til de andre som har hatt stor innflytelse på det norske språket. Knudsen er mest kjent for sin innsats i å skape et eget norsk skriftspråk. Ivar Aasen og Knud Knudsen hadde mange likheter i sosial bakgrunn og privat liv. Som sagt var begge fra bondestanden, begge gjorde mye for å skape et nytt skriftspråk. Begge bodde i Kristiania og begge var ungkarer. I tilegg levde de faktisk akkurat like lenge, med 83 år, men det var 1 år forskjell. Men i selve utførelsen av språksaken gikk de forskjellige veier. Ivar Aasen realiserte drømmen om et eget norsk skriftspråk. I fem år mellom 1842 og 1847 reiste Aasen rundt i hele Norge og samlet bygdemål som han satte sammen til Nynorsk.


"Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”
Med dette utsagnet mener Knudsen at man måtte gå gradvis fram for å lage et nytt språk, slik at folk kunne venne seg til det litt etter litt. Knudsen var redd for at språket ikke ville holde ut i lengden hvis det gikk for fort fram.

Rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869
Bakgrunnen for rettskrivingsmøte i Stockholm i 1869 var at det fra før bare hadde vært to dominerende språk i Skandinavia, Svensk og Dansk. Nå møttes man for å passe på at avstanden mellom språkene i Skandinavia ikke ble for store. Norske representanter var Knudsen og Ibsen. Resultatet ble latinske bokstaver istedenfor gotiske, små bokstaver i substantiv og innføringen av bokstaven å istedenfor aa.


Jamstillingsvedtaket 1885
Jamstillingsvedtaket gikk ut på likestilling av landsmål og riksmål både i skolen og samfunnet. Den dag i dag pussig nok diskuteres dette enda.

Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”.
Grunnen til dette var å gjøre det enklere for barna, barna fikk nå undervisning på sitt eget talespråk som naturlig nok er lettere.

Modernisme og nyromantikk

1. Særtrekk ved litteraturen modernismen

I modernismen prøvde forfatterne å beskrive de indre handlingene, hvor man ofte brøyt opp kronologien. De brukte også et tankereferat som kunne strekke seg over mange sider, som man kalte bevissthetsstrøm. Videre brøyt den modernistiske lyrikken med eldre normer, og man skulle bruke andre temaer enn de man hadde brukt før for eksempel havet, døden og kjørligheten. I lyrikken ble også språkbruken endret. Den ble frigjort for alle lyder og hvor rytmen er fri og med en ny billedbruk som ofte er overraskende. Dramaet ble mer opptatt av å beskrive den indre sjeltilstanden istedenfor å bringe sannsynlige handlinger, samt troverdige personer. Her ønsker man å heller beskrive fantasier, drømmer og minner.



2. Knut Hamsun

Hamsun hatet den daværende samfunnslitteraturen og spesielt Ibsen. Videre var grunnen til at han bryter så kraftig med den gamle litteraturformen er at han kom opp med en helt annerledes og ny form for menneskeskildring.

Hamsun var født i 1859 på herregården Nørholm, like utenfor Grimstad. Vi regner han som en av det tjuende århundres mest innflytelsesrike stilister. Han fikk nobels litteraturpris i 1920 og noen av hans verker er for eksempel ; Sult, Mysterier, Pan og Viktoria. Videre har det oppstått en gåte rundt Hamsun, på grunn av hans forhold mellom kunstnersiden hans og den politiske siden.

Vi kan kalle Hamsun for en nyromantiker fordi han, som andre, ville markere en ny romantikk og slo røttene tilbake mot romantiske strømninger som høyromantikk og nasjonalromantikk.

Sult er en roman som kom i 1890, og var Hamsuns forfatterdebut. Det er en jeg-roman som ikke beretter noe om jeg personens navn eller fortid. Alt vi får vite er at han er en fattig ung mann som har kommet til Kristiania for å slå gjennom som forfatter, hvor det ikke går bra. Sult er en roman som ikke likner på noen annen roman vi har sett før. Den har underlige som sammensatte personer i hovedrollene, hvor personene ikke var ”typer”, men Hamsun kalte de ”ukarakter”. Sult har senere blitt en inspirasjonskilde for europeiske forfattere i modernismen.

Sult har ingen tradisjonell oppbygning, da fortellingen mangler både begynnelse og avrunding, og jeg-personen er ingen type, han er en ”ukarakter”. Temaet er også typisk ikke-tradisjonelt.

Film -Trainspotting

Film-Trainspotting
En film er en ekstremt nøyaktig og god måte å fortelle en historie på. Filmer er vidt forskjellig fra bøker. I motsetning til bøker hvor leseren skaper egne bilder og inntrykk i sitt eget hode, er film er mer sansestimulerende fortellingsform. Bilder kombinert med musikk gir en veldig følelsesmessig formidlingsform og i tilegg til eksempelvis skrekk, kjærlighets eller science fiction temaer kan man leve seg inn i en fortelling som man ikke får oppleve på mange andre måter.

Transpotting er en britisk drama film handler om en gruppe heroin misbrukere i 1980 i Edinburgh. Hovedpersonen Renton forsøker å slutte med Heroin, men han holder ikke ut. Da oppstår det en scene hvor Renton snakker med dop langeren sin, han skal ta et skudd og går mot en overdose.

Virkemidler er viktig for at en film skal gi en god filmopplevelse. Musikken er en av de viktigste, uten den ville skrekk filmer vært en god porsjon mindre skumle. Kameravinkler og perspektiver må være nøye gjennomtenkt for at filmen skal formidles på den riktige måten. Dette er virkemidler som bare finnes i film, men det er også virkemidler som gjelder i både film og litteratur, som symboler, fortellerstemme og skildringer.

Et eksempel på virkemidler i Trainspotting er den dystre musikken som kommer i det Renton tar overdose. Et annet er Mark som tar heroin og han faller ned i et hull med litt mørkelagt diffus på sidene av skjermen, dette skal være et virkemiddel på Mark Renton lidelse og det forsvinner etter han tar en sprøyte på sykehuset.

Anbefaler Step Brothers

Step Brothers er en komedie film fra 2008 produsert av Judd Apatow ( Superbad, Pineapple Express og 40 year old virgin). Filmen handler om Brennan(Will Ferrell) og Dale(John C reilly) som begge er i 40 årsalderen og som begge er arbeidsløse og bor sammen med sine enslige foreldre. De er ekstremt barnslige og vanskelige å ha med å gjøre og derfor blir det veldig spesielt når moren til Brennan og faren til Dale gifter seg og hele familien må flytte sammen. De to ste brødrene må bo på samme rom og det blir mange morsomme konflikter, men etter hvert forstår de hvor mye de har felles og da blir de et uslåelig lag av bestevenner!
Step Brothers er film man absolutt burde ha sett. Den har noen super artig scener, enten det er slåssing med sykler eller det er Will Ferrell som synger opera. Filmen har god ide bak seg, men det som virkelig driver denne filmen er Will Ferrell og John C Reilly som står for en stor skuespillerprestasjon, de er helt fantastisk på å spille barn. Dette er film du er helt garantert til å le av og jeg må gi den terningkast 6!

Rosseau og Wergeland

Jean-Jeaques Rosseau
”Tilbake til naturen” er at av Rosseau mest kjente sitater, med dette sitatet mener Rosseau at den beste tilværelsen var en naturtilstand som menneskene hadde forlatt. Rosseau påstod at vitenskap og kultur, ja hele den moderne sivilisasjonen, førte til at menneskene levende et kunstig liv, preget av materialisme og egoisme. Dette negativet synet på vitenskapen og framgang for sivilisasjonen må kalles høyst umoderne! Dette er nettopp en sterk motsetning til tankene i opplysningstiden som var moderne. En annen høyst umoderne tanke fra rosseau er hans kvinnesyn, ” Hele oppdragelsen av kvinnen bør innrettes med tanke på mennene. Behage dem, være til nytte til dem….. – det er kvinnens plikter til alle tider, og det bør man lære dem helt fra barndommen”.

Dovenskab i Regnveir
Jeg tror Henrik Wergeland prøver å fortelle at det trengs noe som ligner på arbeidsmiljølover, han skriver om en nedbrutt arbeider som jobber alt for mye under dårlig forhold. Arbeidsmiljølover regulerer at man får tøy, sko og utstyr, og ferier og fritid. Denne stakkars steinhuggeren har møkkete ødelagte klær og stakkars mannen hadde fri når det regnet og kunne gjort masse fornuftige oppgaver i huset, men var så sliten at han sov i 48 timer!

Mig Selv Henrik Wergeland

Wergeland skrev Meg Selv som et svar på Morgenbladets kommentar om Wergeland som ”oppirret og i slet lune”. I diktet skriver han om måten han ser på seg selv på, han prøver og forsvare seg selv. Wergeland bruker mange personlige pronomen som jeg, mig, min og mit. Disse ordene gir et veldig personlig dikt og en nærhet til situasjonen. ”Jeg hate? Når en fugl flyver over mitt hode, er mitt hat fluks tusen alen borte. Det flyter hen med sneen, det går med de første bølger fra land og langt ut i havet.”
Et trekk fra romantikken er naturen, som brukes hyppig av Wergeland, ” Jeg, som kun behøver et glimt av solen forat briste i høy latter av en glede jeg ikke kan forklare meg?” og andre eksempler hvor han lukter blader og glemmer alle fiender. Naturen brukes som et virkemiddel til å fjerne hans slette lune og hat. Han finner trøst i naturen og i himmelen samtidig som han bruker symbol og metaforer til å sende små motangrep mot journalistene. ”Som insektets stikk i muslingen, avler fornærmelser kun perler i mitt hjerte. De skulle engang pryde min ånds diadem.” I strofen før denne sier han at Journalistens reveklør, deres kritikk har ikke mye harm, men han bærer det fortsatt med seg i form av perler i hans hjerte.
Wingate OUT !

Matt 18.20

Matt 18.20 Tor Åge Bringsværd
Matt 18.20 er skrevet i 1967 og er fra novelle samlingen Rundt Solen I ring. Novellen foregår en varm sommerdag under en kirkesamling. Novellen går rett på sak, etter 6 setninger åpnes kirke døren og det står en neger i åpningen. Kirketjeneren reagerer med en gang ”Vet du ikke at dette er en kirke for hvite?”. Videre roper han ”ut med deg” og Vil du se å komme deg ut, din svarte gærning!” Etter mange flere rasistiske tilrop fra både kirketjeneren og resten av menigheten og noen uhyggelige oppfordringer om å forlatte kirken, blir negeren halvveis løftet og halvveis skjøvet ut av kirken. Hele tiden er negeren taus og etter hvert med tårer i øynene tar han i mot all mishandlingen. Negeren blir hentet av politiet og senere på kvelden funnet skyldig i gudsbespottelse og dømt til døden av en enstemmig jury. Stakkars neger, en forferdlig trist historie, men med et helt klart tema.

Temaet er rasisme og fremmedfrykt. Menneskene i denne menigheten behandler negeren på den verste måten. Det kommer klart frem i teksten. Et annet team i teksten kan være dobbeltmoral, disse flinke religiøse menneskene er i kirken og ber om tilgivelse for sine synder, men når en neger entrer kirken begynner presten og bruke bibelen som et våpen å klubber til negeren. Et sterkt virkemiddel finner vi i siste del av teksten i form av et symbol, ” du skulle sett hendene hans! Han hadde et dypt sår i hver håndflate – som om noen hadde moret seg med å drive nagler gjennom dem. Stakkars jævel." Negeren blir her fremstilt som Jesus. I tilegg hvis vi går tilbake til prestens preken ”For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem”. Om man tar dette helt bokstavelig, kan det se ut som om det er Jesus (negeren) alle i menigheten kaster ut fra kirken!

Wingate OUT!

Reklame

Reklame lages fordi produsenter og tilbydere av varer ønsker å få solgt sine varer og tjenester, den skal skape interesse og økt etterspørsel . Man kan finne reklame i form av annonser, i massemedia og ved kommunikasjon. Det brukes virkemidler som er relevante og øker kjøpslysten i reklame. Det viktigste virkemidlet for meg er humor, de gode reklamene er de som er morsomme.

Jeg har valgt en Pepsi reklame som jeg skal analysere. Det er film reklame, som har blitt vist på tv. Hensikten er å minne folk på at Pepsi finnes der ute. Målgruppen er omfattende, alle kan enkelt finne den morsom og alle liker Pepsi.

Reklamen er om en mann som skal ha en ny jobb og han er på et jobbintervju. Jeg kunne fortalt handlingen men det er vanskelig og forklare på en god måte, og det bare ødelegger filmen når den skal ses.

Virkemidler er humor og det er det eneste. Det sies ikke mye, men handlingene og ansiktsuttrykkene forteller alt.

Jeg må bare si at filmen er utrolig morsom og funker virkelig godt. Alle kan se humoren i den og den genialt funnet på. Den siste musikken på slutten og de kule dansebevegelsene gjør den enda morsommere. Den er enkel men allikevel svært fortellende og Pepsi som bare er en drink i filmen virker veldig tøft.

Reklameanalyse er så gøy at jeg velger å kjøre på med en til godbit. Det er en Nike reklame. Den heter Nike : TAKE IT TO THE NEXT LEVEL. Det spiller på at alle kan bli gode i fotball og den viser en gutt som begynner i et dårligere lag og ender opp med å spille landslagsfotball og spille på en av verdens beste klubblag. Målgruppen er spesielt fotballinteresserte og mindre gutter og jenter som vill bli fotballproffer. Men jeg tror mange finner den som en stilig reklame.


Det er litt humor, det at Materrazzi som er en hardhaus og litt tøff, faktisk dytter i filmen er morsomt, fordi det er typisk. Virkemidler er at folk elsker fotball og den er stilig laget, som gjør at den appellerer veldig. Den viser kjente fotballspillere som Ronaldo, Ronaldinho, Zlatan Ibrahimovic og Ruud van Nistelrooy pluss mange flere. Det å tenke seg at man spiller med sånne kjente fotballspillere og er proff gjør den kul.

Reklameprosjekt

På skolen fikk vi i oppgave å lage en reklame som reklamerte for skolen vår. Jeg var på gruppe med Eskil, Johannes, Stine T og Synne. Jeg syntes det hadde vært morsommere og lage reklame om hva som helst, men allikevel viste det seg at det var innmari ålreit oppgave. Det var to-tre geniale timer. Jeg kunne veldig gjerne tenke meg å et sånt prosjekt senere. Jeg tror vi lærte en god del, men i etterkant var det mye som kunne vært gjort annerledes. Vi burde kanskje brukt mer tid på en ide og ikke hoppe på den første vi fikk. Vi endte opp med å lage en film hvor en person gikk rundt til steder i skolen, hvor det dukket opp passende informasjon. Alle vi tror jeg syntes det var en grei film, med tanke på utstyr og ferdigheter fra før av. Den ble ikke noe spesielt populær og fikk ingen stemmer, men det var mange andre gode filmer å konkurrere med. Den beste syntes jeg var gruppe 3 sin, en dag med Mina eller hva det var. Den var morsom og i tillegg ga god informasjon. Men det var ikke den som vant, det var gruppe 5. Den var også en bra laget film.

Crash Analyse

Crash analyse

Crash er skrevet og regissert av Paul Haggis, og filmen ble utgitt i 2004. Den er basert på en hendelse Paul Haggis har opplevd, bilen hans ble stjålet. Filmen fikk gode tilbakemeldinger og den vant 3 oscars for Best Picture, Best Original Screenplay og Best Editing. Roger Ebert en filmkritiker ga filmen fire stjerner og sa om den "a movie of intense fascination". Ellers er den rangert som nummer 460 av 500 i Empire Magazine beste filmer noensinne. Noen asiater har kritisert filmen for å sette dem i dårlig lys, på den måten at skuespillerne hadde få eller ingen gode kvaliteter. Den har også fått kritikk for å vise USA og Los Angeles som et sted med mye rasisme. Filmens tema omhandler klart raserelaterte og sosial spenninger. Filmen forgår i Los Angeles og handler om en gruppe personer som opplever rasisme. Den minner litt om Love Actually, man ser flere personers dagligdagse liv og historiene deres flettes sammen.

Fordi det er så mange små historier som utspilles, er det mange personer med viktige roller. Du har Rick Cabot og hans kone Jean Cabot, som blir frastjålet bilen sin. De er hvite og rike. Jean blir mer rasistisk etter at bilen blir frastjålet av to svarte ungdommer, og det hun lar dette rasehatet gå utover hushjelpen og låsesmeden. Låsesmeden heter Daniel Ruiz og og er egentlig en familiemann som ikke mener noe vondt. Han er spanjol og skifter også låser hos en persisik butikkeier som heter Farhad. Da det blir innbrudd i butikken dagen etter at Ruiz har skiftet låser antar Farhad det verste og finner Daniel Ruiz. Han skyter Daniel Ruiz akkurat når datteren til Ruiz kommer i skuddlinjen, men heldigvis er det ingen kuler i pistolen. Dette er bare noen av de få historiene.
En annen historie forteller om en regissør og hans kone som blir mishandlet av en rasistisk politimann. Det er også enda en politimann og et kinesisk par.

Filmen begynner i medias res hvis man kan bruke det om film, du ser slutten av filmen først. Ellers er mange hopp mellom personene, men disse handlingene er kronologiske. Miljøet er litt dystert, dettte er et drama om rasisme. Det foregår Los Angeles og mye av det er litt fattigere steder, man opplever både skyting, biltyveri og bilkrasj. Noe som er et fellestrekk i filmen er at alle blir mer og mer forståelsesfulle mot hverandre etterhvert. Jean Cabot innser at hennes bestevenn er hushjelpen, etter at ingen av vennene hennes kom og hjalp etter uhellet hun hadde. Farhad innser at det han har gjort er helt forferdelig, å skyte mannen som fikset låsen sin. En av biltyvene slipper løs masse vietnamesiske fanger han kunne fått ganske mye penger for. Alle går fra tøffe rasistiske tanker og vender om og blir mye mer forståelsesfulle. Filmen forgår over et 26 timers tidspenn og er i nåtid. Filmens budskap er å fortelle om rasisme og stereotypi. Jeg syntes det var en bra film, den var spennende og meget underholdende. Den fortalte budskapet godt og var meget god.

Det løser sej

Til denne oppgaven har jeg valgt musikkvideoen Det Løser Sej av Timbuktu. Det er en enkel men men morsom video. Sangen er fra albumet Alla vill till himmelen men ingen vill dö og ble utgitt i 2005. Sangen er i sjangeren rap og hip hop. Målgruppen er ikke de yngste men heller ikke de eldste. Den er for alle i midten. Den passer for veldig mange fordi det er en glad sang som alle kjenner seg igjen i.

Teksten handler om at at alt løser seg til slutt hvis man tar det ”ljungt”. Det er om livets store og små problemer og at vill gå bra til slutt.
såhär är det
att ännu en gång står vi inför samma gamla problem som vanligt.
Dom ofantligt stora, och dom pyttesmå.
Och jag vet som vanligt inte hur vi ska lösa dem eller komma över dem
här sakerna som står mellan oss och total lycka.
Vad jag tror är att om vi skiter i det och inte gör ett piss så kommer nog tiden att lösa hela grejen, för tiden har en sån magisk effekt på oss.

Samme med refrenget
Det kommer ordna sig, det gör det alltid
Jo, det löser sig, så brukar allt bli
det kommer fixa sig till slut
det är inget tvivel om, fast nu känns skiten sur
och flera mil ifrån, det ordnar sig...

Videoen er veldig enkel, det er de tre medlemmene fra Timbuktu som står og danser gjennom hele videoen. Hodene deres er forstørret og det ser veldig morsomt ut. Bakgrunnen i videoen er beige og minner om papir. De tre gutta fra Timbuktu ser litt ut som de er utklippsdukker der de danser på de forskjellige sidene.De er rammet inn og kamera hopper fra ramme til ramme. Dette kan minne om et fotoalbum. Mellom noen av rammehoppene finner vi bilder som passer til teksten. For eksempel i det han synger «vadå dom pillerna du tar var dag hjälper inte dom ska du och jag ha barn?» Ser man et bildet av en baby, og når han synger «det är väl bra med kids men nu är litt dumt men gynekologen säger att det finns risker» ser man en streng, gammel og skummel dame. Det er også mange flere av disse. Det er det som skjer i videoen, det er en enkel video, men de store hodene og den morsomme dansingen gjør det gøy å se på. Jeg synes vidoen fungerer kjempebra på den måten at den er så enkel at du får med deg tekst og innhold, men likevel så spennende og morsom at den fenger og jeg får lyst til å hele videoen.

"The 7 things you don't need to know about me-meme".

Her er min liste over totalt uinteressante ting:

1. Jeg har lyst til å bli kokk
2. Favorittmaten min er pizza.
3. Jeg har besøkt USA flere en 25 ganger
4. Jeg mener alle de morsomste komediene har Adam Sandler i hovedrollen, favorittfilmen min er The Longest Yard.
5. Jeg hater å løpe bare får å løpe.
6. Jeg kan ikke fordra grøt, klarer ikke spise det.
7. Jeg og curling laget mitt ble nummer 2 i NM i 2004.

Jeg tagger Peder, Eskil og Jakob

The Boss

Jeg må først si at det var utrolig vanskelig å velge en sang, jeg gikk gjennom alt fra Michael Jackson til Creedence Clearwater. Jeg hadde mange sanger å velge mellom men følte at jeg måtte ha en med dypere betydning, det var det som var problemet. Til slutt ble jeg lei av å lete å valgte "Radio Nowhere" av Bruce Springsteen. Jeg syntes sangen er rå tøff og det samme er Bruce Sprinsteen. ``The Boss`` er en av verdens største og mest populære artister. Han har solgt mer en 120 millioner plater og vunnet 18 Grammy awards. Han er også uhyre populær her i Norge, han spilte 3 konserter her i fjor og alle ble utsolgte minutter etter at billettene ble lagt ut for salg. Jeg var på den ene konserten, og det var rå kult. Han lager skikkelig show, og han spilte 3 timers konsert uten pauser til tross for å være snart 60 år gammel. Det var den beste konserten jeg har vært på. Grunnen til at han er så populær er at han skriver tekster om ``working class``, dvs. vanlige folk. Mange kjenner seg igjen i tekstene hans.

Radio Nowhere teksten handler først og fremst om at det er altfor mange radiokanaler, men likevel ingen ting bra å høre på. Han mener at dette gir folk masse valgmuligheter men det meste er uten kvalitet. Han synger
I just want to hear some rhythm
I just want to hear some rhythm
I just want to hear some rhythm
I just want to hear some rhythm

I want a thousand guitars
I want pounding drums
I want a million different voices speaking in tongues

Han vil ha kvalitet og noe skikkelig bra.
Han har laget en sang tidligere som handler om at det heller ikke er noe å se på på tv isteden for radio, faren min kom på sangen "57 channels" med en gang han så denne teksten, så det er nok en forkunnskap som hjelper å forstå denne teksten. Bruce springsteen har laget to sanger om dette og det viser at det er et viktig tema for han.

Virkemidlet rim blir brukt, de siste ordene i strofene rimer. Det er god rytme.
I was tryin' to find my way home
But all I heard was a drone
Bouncing off a satellite
Crushin' the last lone American night

Han bruker mye gjentagelse
I just want to hear some rhythm
I just want to hear some rhythm
I just want to hear some rhythm
I just want to hear some rhythm
og
This is radio nowhere, is there anybody alive out there?
This is radio nowhere, is there anybody alive out there?

Han peker på at det ikke er noe på radio og at vi vil høre noe bedre. Jeg tror den inneholder indirekte samfunnskritikk. Stemningen er at han er frustrert over samfunnet som vil ha mer å mer.
Han sier at vi burde være fokusert på noe bra og ikke på å få mer og mer. At du har mange valg betyr ikke at livet blir bedre. Det er greia med teksten, tror ikke det er mer ved den. Det er hans ene budskap i denne teksten.


Radio Nowhere

I was tryin' to find my way home
But all I heard was a drone
Bouncing off a satellite
Crushin' the last lone American night
This is radio nowhere, is there anybody alive out there?
This is radio nowhere, is there anybody alive out there?

I was spinnin' 'round a dead dial
Just another lost number in a file
Dancin' down a dark hole
Just searchin' for a world with some soul

This is radio nowhere, is there anybody alive out there?
This is radio nowhere, is there anybody alive out there?
Is there anybody alive out there?

I just want to hear some rhythm
I just want to hear some rhythm
I just want to hear some rhythm
I just want to hear some rhythm

I want a thousand guitars
I want pounding drums
I want a million different voices speaking in tongues

This is radio nowhere, is there anybody alive out there?
This is radio nowhere, is there anybody alive out there?
Is there anybody alive out there?

I was driving through the misty rain
Searchin' for a mystery train
Boppin' through the wild blue
Tryin' to make a connection to you

This is radio nowhere, is there anybody alive out there?
This is radio nowhere, is there anybody alive out there?
Is there anybody alive out there?

I just want to feel some rhythm
I just want to feel some rhythm
I just want to feel your rhythm
I just want to feel your rhythm
I just want to feel your rhythm
I just want to feel your rhythm
I just want to feel your rhythm
I just want to feel your rhythm

Peker
http://www.youtube.com/watch?v=XmLt6kcZ72Q

Native Americans

I engelsk timen denne uken fikk vi oppgaven å lage en glogster om amerikansk urbefolkning. Vi, Kenneth og jeg, valgte å ha om noveller og film.

Link til glogster http://kefu.glogster.com/Native-Americans-movies-and-novels/

Brasil Norge Analyse

Diktet heter Brasil-Norge, og er skrevet av Lars Saabye Christensen og er utgitt i 1988 i diktsamlingen pasninger.

Diktet er skrevet i sammenheng med kampen mot Brasil i 1988. Diktet forteller mye om forskjellene mellom Norge o g Brasil og bruker mye språklige bilder for å fram forskjellene. Ett godt eksempel er «hvis Norge er granlegger i, den dypeste snø, er Brasil palmekroner i silende sol». Diktet får fram mye språklige virkemidler for å fram forskjellene, noe det gjør gjennom hele diktet. Temaet er at lille Norge er større en store Brasil.

Diktet er bygd opp slik at visst to linjer er om Norge, er som regel de to neste om Brasil. Dette gir en god rytme gjennom hele diktet. Tempoet er godt og rolig. Diktet er delt inn i fire strofer, selv om det riktig nok må legges til at det er en veldig kort strofe på slutten som gjør det til fem. Den første strofen er mye lengre en de fire siste. Diktet har ikke rim, men god rytme. Selv om det er mangel på rim, har det ikke så stor virkning på diktet for det har en god flyt. Meste parten av ordene i diktet brukes for å påpeke forskjeller mellom Norge og Brasil. Og de fleste ordene holder seg til budskapet, motivet eller temaet. Gjentakelse som virkemiddel brukes ofte gjennom diktet, ordene hvis, Norge & Brasil brukes jevnlig. Setningene er som regel lange og har ofte ordet «og» i seg, som blir brukt for å fortelle om hvordan det er i Brasil eller Norge utifra hvilket land som allerede er nevnt i setningen. Det er mye kontraster om Norge og Brasil i diktet. De språklige bildene prøver gjerne og få fram Norge som en «kald skog med snø» mens Brasil er «en varm strand med palmer».

Tema i diktet handler om hvordan «lille Norge» rystet «store Brasil» noe som også er budskapet.

Lyrikk

Lyrikk er en av de tre skjønnlitterære hovedsjangerne. Lyrikk er ofte små tekster som forteller et budskap. Dikt forbindes med rim og rytme som begge er ofte brukte virkemidler i Lyrikk. Jeg har ikke spesielt kjennskap til dikt, men det virker som om at du må være spesielt interessert for å ha noe glede av å sette seg ned å lese en diktsamling. Jeg har lest dikt men mest i sammenheng med skole.

Et av disse diktene er Inger Hagrups Aust Vågøy, som handler andre verdens krig og nazistene.
Ingrid Hagrup levde på samme tid som andre verdenskrig, hun skrev mange dikt om krigen. Dette diktet ble skrevet i 1941 men utgitt offisielt i 1945. Diktet var populært og i årene før det ble publisert, det ble det brakt rundt av mennesker. Diktet ble ikke utgitt før, fordi tyskeren var strenge mot all motstand.


De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
La våre hjerter hamre
det om og om igjen.

La våre hjerter hugge
med harde, vonde slag.
De brente våre gårder.
De gjorde det i dag.

De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
Bak hver som gikk i døden,
står tusener igjen.

Står tusen andre samlet
i steil og naken tross.
Å, døde kamerater,
de kuer aldri oss.
¨

Det handler om Nazistene som kom til Norge og brente og drepte mennesker i Aust Vågøy. Det forteller om hvor brutalt det var for nordmenn på denne tiden. Ser man det i et større perspektiv kan man også si at det gjelder hele Norge. Budskapet kan tolkes som at folk ikke måtte gi opp, men fortsette å kjempe mot overmakten.

Det er fast rytme og rim i dette diktet. Flere steder i teksten finner vi besjeling som eksempel La våre hjerter hamre og La våre hjerter hugge. Det er en god del gjentakelser i diktet som De brente våre gårder og De drepte våre menn.

Jeg valgte dette diktet fordi jeg hadde forkunnskaper om det og det er et fint dikt.

Vi har også vært så heldige å lage vårt eget dikt. Vi fikk et ark med mange ord å skulle sette det sammen. Diktet vårt ble sånn

Digtale fortellinger

Gruppen min, Peder, Eskil og meg selv begynte og jobbe med en gang. Vi valgte sangen Viva la Vida som vi syntes var bra og som vi ville finne ut mere om. Sangen handlet om Napoleon og derfor ble vår digitale fortelling om han. Det passet godt med temaet kontroll. Han var en meget mektig mann og styrte en stund over mange land og mennesker. Sangen handler om Napoleons siste tid og om hans liv som Europas hersker. Vi satte sammen Viva la Vida og bilder vi syntes passet til. Teksten i sangen har mange symboler og en dypere mening, derfor var det enkelt og finne bilder. Vi hadde også med litt fakta. Det ble mer en fakta fortelling om Napoleon gjennom bilder og kul musikk. Vi fant også to andre sanger Waterloo og He's gotta the whole world in his hands. Waterloo passet bra fordi den handler om Napoleons endelige nederlag. Den andre sangen var bra og bruke i det vi fortalte om at han styrte verden. Vi viste ikke hvordan vi skulle ta opp egne stemmer til filmen så det fikk vi ikke brukt. Historien vår ble kanskje litt enkel og jeg ser etterpå at vi kunne brukt mer tid og kanskje kommet på en litt mer spennende ide. Spesielt når jeg så hvor bra de fleste andre hadde. Noen hadde film og fortellerstemmer og det var mye bra. Det var ikke gøy og komme med vår film etter å ha sett de andre sine. To tema som gikk igjen var krigen i Gaza og om det å være annerledes, dvs. etniske norske som ikke passet inn. Begge temaer er viktige og det var mye bra. Det var en morsom oppgave og jeg skulle gjerne hatt en lignende oppgave senere.

Foto http://www.shinyshiny.tv/count_down_clock.jpg

Hva er passende på Internett?
Det finnes mye på Internett som ikke skulle vært der, skattelister, bilder som viser for mye og informasjon som andre kan bruke på gale måter. Viktig informasjon burde man ikke legge ut i det hele tatt mener jeg, og ihvertfall ikke legge ut om andre hvis ikke det er godkjent. Hvis du legger ut ting om deg selv må du ta konsekvensene. Jeg legger ut lite informasjon av meg selv, informasjon på Internett blir/ kan bli værende der lenge og kan for eksempel ødelegge for deg senere når du skal ha en jobb. Jeg bruker mye Internett, men jeg er veldig forsiktig. Folk må forstå at bilder av seg selv halvnakne kan ses av millioner av folk, og det finnes mange skumle folk der ute.

Operasjon Dagsverk
På OD dagen skulle vi samle inn penger til utdanning i Bangladesh. Å hjelpe til med å bedre utdanningen i Bangladesh er viktig fordi det kan hjelpe ungdom til en bedre livssituasjon. Utdanning forbedrer deg til livet fremover og gir ungdommen mulighet til å skaffe seg en jobb senere i livet. På skolen fikk vi se film og høre om oppveksten i Bangladesh. Den var mye tøffere en i Norge, jentene i Bangladesh ses på som en arbeidskraft, de jobber hele dagen med husstell. De går ikke på skole. De blir tvangsgiftet som allerede 13 åringer, tenk og bli giftet vekk fra foreldrene dine som 13 åring å bo sammen med en mye eldre mann. Det virket som om det var helt forferdelig. I motsetning kan ungdommen i Norge gå på skole, her i Norge syntes mange det er kjedelig og unødvendig å gå på skole, men egentlig er det en fantastisk gave. Etter skolen og i helgen gjør man lite arbeid. Man henger med venner og gjør ting man syntes er gøy. Forskjellen er alt for stor. Derfor er det så viktig å støtte denne saken og bidra på OD dagen. De trenger hjelp og derfor er det så viktig å gi disse jentene en mulighet til å skaffe seg utdanning.

Foto http://od.no/

Mikronoveller

Mikronoveller er en novelle bestående av 6 ord og disse 6 ordene skal beskrive hele fortellingen. I denne sjangeren skal leseren lage sin egen historie av de 6 ordene. Mikronoveller er veldig ukjent, jeg har aldri hørt om det. Det høres litt merkelig ut at 6 ord skal fortelle en hel historie, men jeg har ikke noe imot det å bare skrive 6 ord , tar meg mye mer tid med en vanlig novelle :)

Her er min novelle

Pele, Maradona, Best, Ronaldo, Alexander W

Bildehttp://soccerlens.com/wp-content/uploads/2008/04/pele-best-maradona-ronaldo.jpg

Her fant jeg artikkelen om mikronovellen
http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2685921.ece

Jungelboka

Jungelboka på det norske teateret er en modernisert versjon av Jungelboken av Rudyard Kipling. Jungelboken kjenner de fleste til spesielt gjennom Disneys tegnefilm og jeg vet jeg har sett den sikkert 100 ganger når jeg var liten. Jungelboka var veldig bra, vi var på først workshop og senere forestillingen. Jeg var veldig positiv til dette stykket spesielt fordi vi slapp vanlig norsk den dagen.

Workshopen var bra, vi fikk møte Adil som er hovedrollen i stykket og spiller Mowgli. Adil snakket om seg selv, sin oppvekst og om hans dansefeber opplevelse. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde en anelse om hvem han var=), men det fikk jeg vite nå. Han virket som en veldig grei fyr og han var rå til å danse det så jeg etterpå, han hadde noen crazy moves. Han fortalte om hans litt tøffe barndom med lite venner fordi de andre mente han var annerledes på grunn av hans mørke hudfarge. Han ble utestengt av de andre og at han derfor lekte ute i skogen som om han var forskjellige actionhelter å figurer fra barne tv. Han ble glad i å breake og danse, som han fortalte han fikk en passion for dans, men dans det syntes ikke faren noe om. Faren ville han skulle bli noe stort, ikke drive med dans. Men dans var noe Adil passet til og elsket så Adil fortsatte og ga seg ikke. Han sa selv at måtte få denne rollen som Mowgli fordi den var så lik sin egen historie, både Mowgli og Adil slet med å finne seg selv og sin plass. Det var kult å høre om han og historien hans var nesten som et eventyr, en som sliter og har det vanskelig men gir seg ikke å blir noe stort å viser alle hvem han er.=) Neste del av workshopen var å danse, vi lærte noen moves av en av dansere. Det var kult nok, men så var workshopen slutt og de fleste mente den kunne vart lenger. Det viser vell bare at det var gøy.

Forestillingen var kjempe morsom og de var veldig flinke. Jungelboken kjente man godt igjen selv om det var i en fremtidssetting og alt skjedde i asfaltjungelen. Ulvene, tigrene og apene var alle med. Apene var femi kledd i hvite dresser og rosa tørkler på hodet, de var snobbete, noe de fleste kjente igjen. De var utrolig morsomme. De fikk det til å funke veldig bra. Det var mye musikk og ting fra andre steder man kjente igjen, eksempel Kill Bill. Sånne ting gjorde det morsomt, dansingen var stilig og jeg digget de triksene Adil drev med når de snakket, han sto på henna og hodet å sånt. Den appellerte veldig til folk på vår alder, og det var nok det som gjorde det så bra.

Bilde http://www.detnorsketeatret.no/netuser/repertoire/presentation.asp?pid=281

Norskfaget

Jeg syntes norsk som fag er midt på tre. Jeg er ikke noe spesielt glad i å skrive stiler, det er greit innimellom. Jeg liker derimot å lese veldig godt, jeg leser en del og syntes en god bok er veldig gøy. Jeg vil gjerne lese mer. Noe annet jeg syntes vi burde gjøre er å se film og dra på turer, som vi skal neste uke til teaterer. Det blir sikkert bra. Jeg syntes nynorsk er unødvendig, men siden jeg må lære nynorsk går det fint.

Bloggen virker smart og det blir sikkert ok å skrive i den. Jeg vet veldig lite om det, jeg har aldri brukt det før. Det er sikkert greit å kunne til senere også.