Nyrealismen

Statuen forestiller An-Magritt, som er hovedpersonen i Nattens Brød, en serie på fire bøker utgitt av Johan Falkberget 1940-1959.
Tradisonalisme =Den tradisjonelle kulturen bryter ikke bevisst med eksisterende utrykksformene, men bruker dem videre og utvikler dem videre.
Kjennetegn på nyrealismen fra 1900-tallet er et generasjonsskifte blant norske forfattere. Ibsen, Bjørnson, Kielland, Skram, Lie og Obstfelder alle sammen dør. De nye forfatterne viderefører den nyrealistiske tradisjonen fra 1800tallet. Denne nye gruppen forfattere skrev om samfunn og mennesker i en tradisjonell, realistisk form. Romanen var en sjanger som passet disse forfatterne godt, stor episke fortellinger med bredt persongalleri og kronologisk handling over et langt tidstrom. Kjennetegn på romanene er også at de er fortellinger fra fortida, store miljøer og store persongallerier og fortellingene ble ofte sentrert rundt arbeiderklassen. Nye viktige forfattere fra denne perioden er Undset, Falkberget, Duun og Øverland.

Sigrid Undset(1882-1949) er mest kjent for verkene Kristin Lavransdatter, Jenny, Kransen, Husfrue og Korset. Undset behandler allmennmenneskelige og eksistensielle problemer. Undset forfektet et tradisjonelt kristent livssyn, som fremstår i Undsets kvinnesyn, hvor hun mente kvinnen skulle underkaste seg mannen. Undsets verker inneholder kjærlighet, om å følge sine egne drømmer og om plikten og det moralske ansvaret samfunnet og religionen pålegger deg.

Johan Falkeberget(1879-1967) har som hovedmiljø gruveverket på Røros. Han arbeidet selv i gruvemiljøet fra han var 7 til han ble 20. Johan Falkeberget viser stor respekt fra alle kvinner og menn. Falkeberg viser hvordan man kan tilegne seg integritet og verdighet gjennom et liv med slit med motstand. Falkeberg tekster største verker er Den fjerde nattevakt (1923) og Nattens brød (1940-1959).

Olav Duun (1876-1939) ble født i Namdalen, og det var herfra han senere tok inspirasjon til sine verker. Han skrev mye om etiske og psykologiske temaer, som var typisk for nyrealismen (etisk realisme), og dette er også tema i hans mest kjente roman Medmenneske (1929), første del av en trilogi. Duun ga ut sin siste roman, Menneske og maktene i 1938. Spesielt med Duun var at skildret kvinnesinn med en uvanlig innlevelse, og han forfektet kvinners stilling i det moderne samfunnet.

Sigrid Undset var veldig konservativ i sitt syn og bryter klart med datidens positive utvikling. Johan Falkeberg opplevde mye vanskelig og bruke dette til lage et forståelse fullt og rettighetsmessig menneskesyn. Som står veldig i tritt med denne periodens preg av modernisme. Duun skrev verker som helt klart havner innenfor den etiske realismen. Mange av hans verker omhandler psykologi, etikk og moral, i hans verker må leseren gruble over eksistensielle spørsmål og hva som er rett og galt.
Kulturdebatten i 1930 var en tid med sterke konfrontasjoner mellom de konservative og radikale. Uenigheten dreide seg om politikk , moral, religion og kultur hvor de aller mest debatterte temaene var psykoanalysen(Sigmund Freud) barndom, blasfemi og seksualitet.

Sværmere(1904)

Sammendrag
Presten ankommer det lille kystsamfunnet i Rosengård Nordland. Byens folk samler seg ved brygga for å møte den rike presten. Rolandsen bygdas telegrafist viser presten og prestefruen til prestegården, hvor Rolandsen forlovede Marie Van Loos arbeider. Rolandsen er forlovet med Marie van Loos på trass for at han ikke fikk gifte seg med Elise Mack, datter av den bygdas riking Mack. Mack er blitt rik på sin fiskeslim produksjon. Rolandsen har i skjul laget sin egen versjon av fiskeslimet som er bedre og billigere. Han ønsker å starte sin egen fabrikk men mangler startkapital og vil derfor be Presten om et lån. Videre foregår det et innbrudd hos Mack, Mack utlover en belønning på det dobbelte av tapet, dette gjelder også tyven. Den strenge presten er ikke fornøyd med sin medhjelper Levion og ansetter derfor Enok. Ronaldsen forstår at presten slet ikke er rik og går derfor til Mack og tilstår tyveriet. Nå har han penger og begynner sitt fiskeslim eventyr, men Van Loos drar fra han og han rømmer fra bygda. Det viser seg at Enok er den riktig tyven. Ronaldsen returnerer til bygda og vinner til slutt Elise Mack.


•Ove Rolandsen, Rondalsen er bygdas telegrafist, han er litt av en festløve og han er forlovet med Marie Van Loos. Men han vil heller være med Elise Mack. Senere i boka blir han rik på fiskelim.

•Handelsmannen Mack, Mack er bygdas rikeste, han bor med sønnen Fredrik og datteren Elise. Mack er blitt rik på fiskelim og det er han som blir ranet.

•Elise Mack, Elise Mack er datteren til Mack og skal egentlig gifte seg med kaptein Henriksen, men faller til slutt i armene hos Ronaldsen.

•Presten, Presten flytter til bygda i begynnelsen av romanen og alle tror han er rik, men han er egentlig fattig.

•Enok, er prestens nye tjener, etter at Levion under begravelse av sine kone flytter liket av sin kone på en båre sammen med en død kalv.

•Marie van Loos, forlovede til Rolandsen og arbeider for Mack.

•Klokkerdottera Olga, Olga er saman med Fredrik.

Mest sentrale med teksten
Det mest sentrale i romanen i boken er å presentere et lite samfunn i Nordland, og det er et veldig spesielt samfunn Knud Hamsun har skapt. Det er et lite samfunn som er satt sammen av mange spesielle personligheter. Alle disse fortellingene om Ronaldsen og presten og Mack viser frem og gir en følelse av det lille kystsamfunnet Rosengård.

Språkdebatten i Norge og Norden

Samanhengen mellom språk og nasjonsbygging.
Grunnen til at språket ble ei slik viktig kampsak i Noreg på 1800 talet, er først og fremst er at den nye norske staten ble til akkurat i en tid hvor man mente at språket var det største kjennemerket på en nasjon. Skriftspråket var dansk og det var liten tvil om at det måte finnes et eget norsk skriftspråk ettersom det var så viktig for en nasjon. Spørsmålet var om det skulle bygge på dansk eller lages et helt nytt språk på grunnlag av dialekter.


Romantikken/språkdebatten
Romantikken som åndsretning hadde som kjennetegn om å gå tilbake til røttene og dermed skille det ordentlige norske fra det danske og svenske. En viktig del av det å finne det ekte norske var å finne et eget norsk språk.


Morsmålet sine ”bestefedrar”
Morsmålet sine bestefedrar var Henrik Wergeland som begynte å bruke norske ord i sine verker isteden for de danske. Peter Andreas Munch syntes det var viktig med et norsk skriftspråk, men mente det å blande det danske og det norske språket ikke var nok, han ville skape et helt nytt skriftspråk. Munch tenkte seg et skriftspråk som var basert på en enkelt ren dialekt og med en skrivemåte som tydelig kunne vise slektskapen med norrønt.


Asbjørnsen og Moe - eventyrsamlingar
Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe var utgiverne av det første Norske Folkeeventyr. Asbjørnsen og Moe brukte Wergeland sin modell i eventyrsamlingen, de gradvis fornorsket det danske skriftspråket. Arbeidet Asbjørnsen og Moe gjorde har blitt satt veldig pris på i etterkant og man mener at disse eventyrsamlingene er det som har mest å si for utviklingen av det norske bokmålet.


Knud Knudsen
Knud Knudsen(1812-1895) kom fra bondestanden i motsetning til de andre som har hatt stor innflytelse på det norske språket. Knudsen er mest kjent for sin innsats i å skape et eget norsk skriftspråk. Ivar Aasen og Knud Knudsen hadde mange likheter i sosial bakgrunn og privat liv. Som sagt var begge fra bondestanden, begge gjorde mye for å skape et nytt skriftspråk. Begge bodde i Kristiania og begge var ungkarer. I tilegg levde de faktisk akkurat like lenge, med 83 år, men det var 1 år forskjell. Men i selve utførelsen av språksaken gikk de forskjellige veier. Knud Knudsen ville reformere dansken, denne retningen har gitt oss bokmålet.


Ivar Aasen
Ivar Aasen(1813-1896) kom fra bondestanden i motsetning til de andre som har hatt stor innflytelse på det norske språket. Knudsen er mest kjent for sin innsats i å skape et eget norsk skriftspråk. Ivar Aasen og Knud Knudsen hadde mange likheter i sosial bakgrunn og privat liv. Som sagt var begge fra bondestanden, begge gjorde mye for å skape et nytt skriftspråk. Begge bodde i Kristiania og begge var ungkarer. I tilegg levde de faktisk akkurat like lenge, med 83 år, men det var 1 år forskjell. Men i selve utførelsen av språksaken gikk de forskjellige veier. Ivar Aasen realiserte drømmen om et eget norsk skriftspråk. I fem år mellom 1842 og 1847 reiste Aasen rundt i hele Norge og samlet bygdemål som han satte sammen til Nynorsk.


"Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”
Med dette utsagnet mener Knudsen at man måtte gå gradvis fram for å lage et nytt språk, slik at folk kunne venne seg til det litt etter litt. Knudsen var redd for at språket ikke ville holde ut i lengden hvis det gikk for fort fram.

Rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869
Bakgrunnen for rettskrivingsmøte i Stockholm i 1869 var at det fra før bare hadde vært to dominerende språk i Skandinavia, Svensk og Dansk. Nå møttes man for å passe på at avstanden mellom språkene i Skandinavia ikke ble for store. Norske representanter var Knudsen og Ibsen. Resultatet ble latinske bokstaver istedenfor gotiske, små bokstaver i substantiv og innføringen av bokstaven å istedenfor aa.


Jamstillingsvedtaket 1885
Jamstillingsvedtaket gikk ut på likestilling av landsmål og riksmål både i skolen og samfunnet. Den dag i dag pussig nok diskuteres dette enda.

Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”.
Grunnen til dette var å gjøre det enklere for barna, barna fikk nå undervisning på sitt eget talespråk som naturlig nok er lettere.

Modernisme og nyromantikk

1. Særtrekk ved litteraturen modernismen

I modernismen prøvde forfatterne å beskrive de indre handlingene, hvor man ofte brøyt opp kronologien. De brukte også et tankereferat som kunne strekke seg over mange sider, som man kalte bevissthetsstrøm. Videre brøyt den modernistiske lyrikken med eldre normer, og man skulle bruke andre temaer enn de man hadde brukt før for eksempel havet, døden og kjørligheten. I lyrikken ble også språkbruken endret. Den ble frigjort for alle lyder og hvor rytmen er fri og med en ny billedbruk som ofte er overraskende. Dramaet ble mer opptatt av å beskrive den indre sjeltilstanden istedenfor å bringe sannsynlige handlinger, samt troverdige personer. Her ønsker man å heller beskrive fantasier, drømmer og minner.



2. Knut Hamsun

Hamsun hatet den daværende samfunnslitteraturen og spesielt Ibsen. Videre var grunnen til at han bryter så kraftig med den gamle litteraturformen er at han kom opp med en helt annerledes og ny form for menneskeskildring.

Hamsun var født i 1859 på herregården Nørholm, like utenfor Grimstad. Vi regner han som en av det tjuende århundres mest innflytelsesrike stilister. Han fikk nobels litteraturpris i 1920 og noen av hans verker er for eksempel ; Sult, Mysterier, Pan og Viktoria. Videre har det oppstått en gåte rundt Hamsun, på grunn av hans forhold mellom kunstnersiden hans og den politiske siden.

Vi kan kalle Hamsun for en nyromantiker fordi han, som andre, ville markere en ny romantikk og slo røttene tilbake mot romantiske strømninger som høyromantikk og nasjonalromantikk.

Sult er en roman som kom i 1890, og var Hamsuns forfatterdebut. Det er en jeg-roman som ikke beretter noe om jeg personens navn eller fortid. Alt vi får vite er at han er en fattig ung mann som har kommet til Kristiania for å slå gjennom som forfatter, hvor det ikke går bra. Sult er en roman som ikke likner på noen annen roman vi har sett før. Den har underlige som sammensatte personer i hovedrollene, hvor personene ikke var ”typer”, men Hamsun kalte de ”ukarakter”. Sult har senere blitt en inspirasjonskilde for europeiske forfattere i modernismen.

Sult har ingen tradisjonell oppbygning, da fortellingen mangler både begynnelse og avrunding, og jeg-personen er ingen type, han er en ”ukarakter”. Temaet er også typisk ikke-tradisjonelt.

Film -Trainspotting

Film-Trainspotting
En film er en ekstremt nøyaktig og god måte å fortelle en historie på. Filmer er vidt forskjellig fra bøker. I motsetning til bøker hvor leseren skaper egne bilder og inntrykk i sitt eget hode, er film er mer sansestimulerende fortellingsform. Bilder kombinert med musikk gir en veldig følelsesmessig formidlingsform og i tilegg til eksempelvis skrekk, kjærlighets eller science fiction temaer kan man leve seg inn i en fortelling som man ikke får oppleve på mange andre måter.

Transpotting er en britisk drama film handler om en gruppe heroin misbrukere i 1980 i Edinburgh. Hovedpersonen Renton forsøker å slutte med Heroin, men han holder ikke ut. Da oppstår det en scene hvor Renton snakker med dop langeren sin, han skal ta et skudd og går mot en overdose.

Virkemidler er viktig for at en film skal gi en god filmopplevelse. Musikken er en av de viktigste, uten den ville skrekk filmer vært en god porsjon mindre skumle. Kameravinkler og perspektiver må være nøye gjennomtenkt for at filmen skal formidles på den riktige måten. Dette er virkemidler som bare finnes i film, men det er også virkemidler som gjelder i både film og litteratur, som symboler, fortellerstemme og skildringer.

Et eksempel på virkemidler i Trainspotting er den dystre musikken som kommer i det Renton tar overdose. Et annet er Mark som tar heroin og han faller ned i et hull med litt mørkelagt diffus på sidene av skjermen, dette skal være et virkemiddel på Mark Renton lidelse og det forsvinner etter han tar en sprøyte på sykehuset.

Anbefaler Step Brothers

Step Brothers er en komedie film fra 2008 produsert av Judd Apatow ( Superbad, Pineapple Express og 40 year old virgin). Filmen handler om Brennan(Will Ferrell) og Dale(John C reilly) som begge er i 40 årsalderen og som begge er arbeidsløse og bor sammen med sine enslige foreldre. De er ekstremt barnslige og vanskelige å ha med å gjøre og derfor blir det veldig spesielt når moren til Brennan og faren til Dale gifter seg og hele familien må flytte sammen. De to ste brødrene må bo på samme rom og det blir mange morsomme konflikter, men etter hvert forstår de hvor mye de har felles og da blir de et uslåelig lag av bestevenner!
Step Brothers er film man absolutt burde ha sett. Den har noen super artig scener, enten det er slåssing med sykler eller det er Will Ferrell som synger opera. Filmen har god ide bak seg, men det som virkelig driver denne filmen er Will Ferrell og John C Reilly som står for en stor skuespillerprestasjon, de er helt fantastisk på å spille barn. Dette er film du er helt garantert til å le av og jeg må gi den terningkast 6!

Rosseau og Wergeland

Jean-Jeaques Rosseau
”Tilbake til naturen” er at av Rosseau mest kjente sitater, med dette sitatet mener Rosseau at den beste tilværelsen var en naturtilstand som menneskene hadde forlatt. Rosseau påstod at vitenskap og kultur, ja hele den moderne sivilisasjonen, førte til at menneskene levende et kunstig liv, preget av materialisme og egoisme. Dette negativet synet på vitenskapen og framgang for sivilisasjonen må kalles høyst umoderne! Dette er nettopp en sterk motsetning til tankene i opplysningstiden som var moderne. En annen høyst umoderne tanke fra rosseau er hans kvinnesyn, ” Hele oppdragelsen av kvinnen bør innrettes med tanke på mennene. Behage dem, være til nytte til dem….. – det er kvinnens plikter til alle tider, og det bør man lære dem helt fra barndommen”.

Dovenskab i Regnveir
Jeg tror Henrik Wergeland prøver å fortelle at det trengs noe som ligner på arbeidsmiljølover, han skriver om en nedbrutt arbeider som jobber alt for mye under dårlig forhold. Arbeidsmiljølover regulerer at man får tøy, sko og utstyr, og ferier og fritid. Denne stakkars steinhuggeren har møkkete ødelagte klær og stakkars mannen hadde fri når det regnet og kunne gjort masse fornuftige oppgaver i huset, men var så sliten at han sov i 48 timer!

Mig Selv Henrik Wergeland

Wergeland skrev Meg Selv som et svar på Morgenbladets kommentar om Wergeland som ”oppirret og i slet lune”. I diktet skriver han om måten han ser på seg selv på, han prøver og forsvare seg selv. Wergeland bruker mange personlige pronomen som jeg, mig, min og mit. Disse ordene gir et veldig personlig dikt og en nærhet til situasjonen. ”Jeg hate? Når en fugl flyver over mitt hode, er mitt hat fluks tusen alen borte. Det flyter hen med sneen, det går med de første bølger fra land og langt ut i havet.”
Et trekk fra romantikken er naturen, som brukes hyppig av Wergeland, ” Jeg, som kun behøver et glimt av solen forat briste i høy latter av en glede jeg ikke kan forklare meg?” og andre eksempler hvor han lukter blader og glemmer alle fiender. Naturen brukes som et virkemiddel til å fjerne hans slette lune og hat. Han finner trøst i naturen og i himmelen samtidig som han bruker symbol og metaforer til å sende små motangrep mot journalistene. ”Som insektets stikk i muslingen, avler fornærmelser kun perler i mitt hjerte. De skulle engang pryde min ånds diadem.” I strofen før denne sier han at Journalistens reveklør, deres kritikk har ikke mye harm, men han bærer det fortsatt med seg i form av perler i hans hjerte.
Wingate OUT !

Matt 18.20

Matt 18.20 Tor Åge Bringsværd
Matt 18.20 er skrevet i 1967 og er fra novelle samlingen Rundt Solen I ring. Novellen foregår en varm sommerdag under en kirkesamling. Novellen går rett på sak, etter 6 setninger åpnes kirke døren og det står en neger i åpningen. Kirketjeneren reagerer med en gang ”Vet du ikke at dette er en kirke for hvite?”. Videre roper han ”ut med deg” og Vil du se å komme deg ut, din svarte gærning!” Etter mange flere rasistiske tilrop fra både kirketjeneren og resten av menigheten og noen uhyggelige oppfordringer om å forlatte kirken, blir negeren halvveis løftet og halvveis skjøvet ut av kirken. Hele tiden er negeren taus og etter hvert med tårer i øynene tar han i mot all mishandlingen. Negeren blir hentet av politiet og senere på kvelden funnet skyldig i gudsbespottelse og dømt til døden av en enstemmig jury. Stakkars neger, en forferdlig trist historie, men med et helt klart tema.

Temaet er rasisme og fremmedfrykt. Menneskene i denne menigheten behandler negeren på den verste måten. Det kommer klart frem i teksten. Et annet team i teksten kan være dobbeltmoral, disse flinke religiøse menneskene er i kirken og ber om tilgivelse for sine synder, men når en neger entrer kirken begynner presten og bruke bibelen som et våpen å klubber til negeren. Et sterkt virkemiddel finner vi i siste del av teksten i form av et symbol, ” du skulle sett hendene hans! Han hadde et dypt sår i hver håndflate – som om noen hadde moret seg med å drive nagler gjennom dem. Stakkars jævel." Negeren blir her fremstilt som Jesus. I tilegg hvis vi går tilbake til prestens preken ”For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem”. Om man tar dette helt bokstavelig, kan det se ut som om det er Jesus (negeren) alle i menigheten kaster ut fra kirken!

Wingate OUT!