Modernisme og nyromantikk

1. Særtrekk ved litteraturen modernismen

I modernismen prøvde forfatterne å beskrive de indre handlingene, hvor man ofte brøyt opp kronologien. De brukte også et tankereferat som kunne strekke seg over mange sider, som man kalte bevissthetsstrøm. Videre brøyt den modernistiske lyrikken med eldre normer, og man skulle bruke andre temaer enn de man hadde brukt før for eksempel havet, døden og kjørligheten. I lyrikken ble også språkbruken endret. Den ble frigjort for alle lyder og hvor rytmen er fri og med en ny billedbruk som ofte er overraskende. Dramaet ble mer opptatt av å beskrive den indre sjeltilstanden istedenfor å bringe sannsynlige handlinger, samt troverdige personer. Her ønsker man å heller beskrive fantasier, drømmer og minner.



2. Knut Hamsun

Hamsun hatet den daværende samfunnslitteraturen og spesielt Ibsen. Videre var grunnen til at han bryter så kraftig med den gamle litteraturformen er at han kom opp med en helt annerledes og ny form for menneskeskildring.

Hamsun var født i 1859 på herregården Nørholm, like utenfor Grimstad. Vi regner han som en av det tjuende århundres mest innflytelsesrike stilister. Han fikk nobels litteraturpris i 1920 og noen av hans verker er for eksempel ; Sult, Mysterier, Pan og Viktoria. Videre har det oppstått en gåte rundt Hamsun, på grunn av hans forhold mellom kunstnersiden hans og den politiske siden.

Vi kan kalle Hamsun for en nyromantiker fordi han, som andre, ville markere en ny romantikk og slo røttene tilbake mot romantiske strømninger som høyromantikk og nasjonalromantikk.

Sult er en roman som kom i 1890, og var Hamsuns forfatterdebut. Det er en jeg-roman som ikke beretter noe om jeg personens navn eller fortid. Alt vi får vite er at han er en fattig ung mann som har kommet til Kristiania for å slå gjennom som forfatter, hvor det ikke går bra. Sult er en roman som ikke likner på noen annen roman vi har sett før. Den har underlige som sammensatte personer i hovedrollene, hvor personene ikke var ”typer”, men Hamsun kalte de ”ukarakter”. Sult har senere blitt en inspirasjonskilde for europeiske forfattere i modernismen.

Sult har ingen tradisjonell oppbygning, da fortellingen mangler både begynnelse og avrunding, og jeg-personen er ingen type, han er en ”ukarakter”. Temaet er også typisk ikke-tradisjonelt.