Språkdebatten i Norge og Norden

Samanhengen mellom språk og nasjonsbygging.
Grunnen til at språket ble ei slik viktig kampsak i Noreg på 1800 talet, er først og fremst er at den nye norske staten ble til akkurat i en tid hvor man mente at språket var det største kjennemerket på en nasjon. Skriftspråket var dansk og det var liten tvil om at det måte finnes et eget norsk skriftspråk ettersom det var så viktig for en nasjon. Spørsmålet var om det skulle bygge på dansk eller lages et helt nytt språk på grunnlag av dialekter.


Romantikken/språkdebatten
Romantikken som åndsretning hadde som kjennetegn om å gå tilbake til røttene og dermed skille det ordentlige norske fra det danske og svenske. En viktig del av det å finne det ekte norske var å finne et eget norsk språk.


Morsmålet sine ”bestefedrar”
Morsmålet sine bestefedrar var Henrik Wergeland som begynte å bruke norske ord i sine verker isteden for de danske. Peter Andreas Munch syntes det var viktig med et norsk skriftspråk, men mente det å blande det danske og det norske språket ikke var nok, han ville skape et helt nytt skriftspråk. Munch tenkte seg et skriftspråk som var basert på en enkelt ren dialekt og med en skrivemåte som tydelig kunne vise slektskapen med norrønt.


Asbjørnsen og Moe - eventyrsamlingar
Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe var utgiverne av det første Norske Folkeeventyr. Asbjørnsen og Moe brukte Wergeland sin modell i eventyrsamlingen, de gradvis fornorsket det danske skriftspråket. Arbeidet Asbjørnsen og Moe gjorde har blitt satt veldig pris på i etterkant og man mener at disse eventyrsamlingene er det som har mest å si for utviklingen av det norske bokmålet.


Knud Knudsen
Knud Knudsen(1812-1895) kom fra bondestanden i motsetning til de andre som har hatt stor innflytelse på det norske språket. Knudsen er mest kjent for sin innsats i å skape et eget norsk skriftspråk. Ivar Aasen og Knud Knudsen hadde mange likheter i sosial bakgrunn og privat liv. Som sagt var begge fra bondestanden, begge gjorde mye for å skape et nytt skriftspråk. Begge bodde i Kristiania og begge var ungkarer. I tilegg levde de faktisk akkurat like lenge, med 83 år, men det var 1 år forskjell. Men i selve utførelsen av språksaken gikk de forskjellige veier. Knud Knudsen ville reformere dansken, denne retningen har gitt oss bokmålet.


Ivar Aasen
Ivar Aasen(1813-1896) kom fra bondestanden i motsetning til de andre som har hatt stor innflytelse på det norske språket. Knudsen er mest kjent for sin innsats i å skape et eget norsk skriftspråk. Ivar Aasen og Knud Knudsen hadde mange likheter i sosial bakgrunn og privat liv. Som sagt var begge fra bondestanden, begge gjorde mye for å skape et nytt skriftspråk. Begge bodde i Kristiania og begge var ungkarer. I tilegg levde de faktisk akkurat like lenge, med 83 år, men det var 1 år forskjell. Men i selve utførelsen av språksaken gikk de forskjellige veier. Ivar Aasen realiserte drømmen om et eget norsk skriftspråk. I fem år mellom 1842 og 1847 reiste Aasen rundt i hele Norge og samlet bygdemål som han satte sammen til Nynorsk.


"Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”
Med dette utsagnet mener Knudsen at man måtte gå gradvis fram for å lage et nytt språk, slik at folk kunne venne seg til det litt etter litt. Knudsen var redd for at språket ikke ville holde ut i lengden hvis det gikk for fort fram.

Rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869
Bakgrunnen for rettskrivingsmøte i Stockholm i 1869 var at det fra før bare hadde vært to dominerende språk i Skandinavia, Svensk og Dansk. Nå møttes man for å passe på at avstanden mellom språkene i Skandinavia ikke ble for store. Norske representanter var Knudsen og Ibsen. Resultatet ble latinske bokstaver istedenfor gotiske, små bokstaver i substantiv og innføringen av bokstaven å istedenfor aa.


Jamstillingsvedtaket 1885
Jamstillingsvedtaket gikk ut på likestilling av landsmål og riksmål både i skolen og samfunnet. Den dag i dag pussig nok diskuteres dette enda.

Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”.
Grunnen til dette var å gjøre det enklere for barna, barna fikk nå undervisning på sitt eget talespråk som naturlig nok er lettere.