onsdag 8. april 2009

Reklame

Reklame lages fordi produsenter og tilbydere av varer ønsker å få solgt sine varer og tjenester, den skal skape interesse og økt etterspørsel . Man kan finne reklame i form av annonser, i massemedia og ved kommunikasjon. Det brukes virkemidler som er relevante og øker kjøpslysten i reklame. Det viktigste virkemidlet for meg er humor, de gode reklamene er de som er morsomme.

Jeg har valgt en Pepsi reklame som jeg skal analysere. Det er film reklame, som har blitt vist på tv. Hensikten er å minne folk på at Pepsi finnes der ute. Målgruppen er omfattende, alle kan enkelt finne den morsom og alle liker Pepsi.

Reklamen er om en mann som skal ha en ny jobb og han er på et jobbintervju. Jeg kunne fortalt handlingen men det er vanskelig og forklare på en god måte, og det bare ødelegger filmen når den skal ses.

Virkemidler er humor og det er det eneste. Det sies ikke mye, men handlingene og ansiktsuttrykkene forteller alt.

Jeg må bare si at filmen er utrolig morsom og funker virkelig godt. Alle kan se humoren i den og den genialt funnet på. Den siste musikken på slutten og de kule dansebevegelsene gjør den enda morsommere. Den er enkel men allikevel svært fortellende og Pepsi som bare er en drink i filmen virker veldig tøft.

Reklameanalyse er så gøy at jeg velger å kjøre på med en til godbit. Det er en Nike reklame. Den heter Nike : TAKE IT TO THE NEXT LEVEL. Det spiller på at alle kan bli gode i fotball og den viser en gutt som begynner i et dårligere lag og ender opp med å spille landslagsfotball og spille på en av verdens beste klubblag. Målgruppen er spesielt fotballinteresserte og mindre gutter og jenter som vill bli fotballproffer. Men jeg tror mange finner den som en stilig reklame.


Det er litt humor, det at Materrazzi som er en hardhaus og litt tøff, faktisk dytter i filmen er morsomt, fordi det er typisk. Virkemidler er at folk elsker fotball og den er stilig laget, som gjør at den appellerer veldig. Den viser kjente fotballspillere som Ronaldo, Ronaldinho, Zlatan Ibrahimovic og Ruud van Nistelrooy pluss mange flere. Det å tenke seg at man spiller med sånne kjente fotballspillere og er proff gjør den kul.

Reklameprosjekt

På skolen fikk vi i oppgave å lage en reklame som reklamerte for skolen vår. Jeg var på gruppe med Eskil, Johannes, Stine T og Synne. Jeg syntes det hadde vært morsommere og lage reklame om hva som helst, men allikevel viste det seg at det var innmari ålreit oppgave. Det var to-tre geniale timer. Jeg kunne veldig gjerne tenke meg å et sånt prosjekt senere. Jeg tror vi lærte en god del, men i etterkant var det mye som kunne vært gjort annerledes. Vi burde kanskje brukt mer tid på en ide og ikke hoppe på den første vi fikk. Vi endte opp med å lage en film hvor en person gikk rundt til steder i skolen, hvor det dukket opp passende informasjon. Alle vi tror jeg syntes det var en grei film, med tanke på utstyr og ferdigheter fra før av. Den ble ikke noe spesielt populær og fikk ingen stemmer, men det var mange andre gode filmer å konkurrere med. Den beste syntes jeg var gruppe 3 sin, en dag med Mina eller hva det var. Den var morsom og i tillegg ga god informasjon. Men det var ikke den som vant, det var gruppe 5. Den var også en bra laget film.

torsdag 26. februar 2009

Crash Analyse


Crash analyse

Crash er skrevet og regissert av Paul Haggis, og filmen ble utgitt i 2004. Den er basert på en hendelse Paul Haggis har opplevd, bilen hans ble stjålet. Filmen fikk gode tilbakemeldinger og den vant 3 oscars for Best Picture, Best Original Screenplay og Best Editing. Roger Ebert en filmkritiker ga filmen fire stjerner og sa om den "a movie of intense fascination". Ellers er den rangert som nummer 460 av 500 i Empire Magazine beste filmer noensinne. Noen asiater har kritisert filmen for å sette dem i dårlig lys, på den måten at skuespillerne hadde få eller ingen gode kvaliteter. Den har også fått kritikk for å vise USA og Los Angeles som et sted med mye rasisme. Filmens tema omhandler klart raserelaterte og sosial spenninger. Filmen forgår i Los Angeles og handler om en gruppe personer som opplever rasisme. Den minner litt om Love Actually, man ser flere personers dagligdagse liv og historiene deres flettes sammen.

Fordi det er så mange små historier som utspilles, er det mange personer med viktige roller. Du har Rick Cabot og hans kone Jean Cabot, som blir frastjålet bilen sin. De er hvite og rike. Jean blir mer rasistisk etter at bilen blir frastjålet av to svarte ungdommer, og det hun lar dette rasehatet gå utover hushjelpen og låsesmeden. Låsesmeden heter Daniel Ruiz og og er egentlig en familiemann som ikke mener noe vondt. Han er spanjol og skifter også låser hos en persisik butikkeier som heter Farhad. Da det blir innbrudd i butikken dagen etter at Ruiz har skiftet låser antar Farhad det verste og finner Daniel Ruiz. Han skyter Daniel Ruiz akkurat når datteren til Ruiz kommer i skuddlinjen, men heldigvis er det ingen kuler i pistolen. Dette er bare noen av de få historiene.
En annen historie forteller om en regissør og hans kone som blir mishandlet av en rasistisk politimann. Det er også enda en politimann og et kinesisk par.

Filmen begynner i medias res hvis man kan bruke det om film, du ser slutten av filmen først. Ellers er mange hopp mellom personene, men disse handlingene er kronologiske. Miljøet er litt dystert, dettte er et drama om rasisme. Det foregår Los Angeles og mye av det er litt fattigere steder, man opplever både skyting, biltyveri og bilkrasj. Noe som er et fellestrekk i filmen er at alle blir mer og mer forståelsesfulle mot hverandre etterhvert. Jean Cabot innser at hennes bestevenn er hushjelpen, etter at ingen av vennene hennes kom og hjalp etter uhellet hun hadde. Farhad innser at det han har gjort er helt forferdelig, å skyte mannen som fikset låsen sin. En av biltyvene slipper løs masse vietnamesiske fanger han kunne fått ganske mye penger for. Alle går fra tøffe rasistiske tanker og vender om og blir mye mer forståelsesfulle. Filmen forgår over et 26 timers tidspenn og er i nåtid. Filmens budskap er å fortelle om rasisme og stereotypi. Jeg syntes det var en bra film, den var spennende og meget underholdende. Den fortalte budskapet godt og var meget god.



tirsdag 24. februar 2009

Det løser sej



Til denne oppgaven har jeg valgt musikkvideoen Det Løser Sej av Timbuktu. Det er en enkel men men morsom video. Sangen er fra albumet Alla vill till himmelen men ingen vill dö og ble utgitt i 2005. Sangen er i sjangeren rap og hip hop. Målgruppen er ikke de yngste men heller ikke de eldste. Den er for alle i midten. Den passer for veldig mange fordi det er en glad sang som alle kjenner seg igjen i.

Teksten handler om at at alt løser seg til slutt hvis man tar det ”ljungt”. Det er om livets store og små problemer og at vill gå bra til slutt.
såhär är det
att ännu en gång står vi inför samma gamla problem som vanligt.
Dom ofantligt stora, och dom pyttesmå.
Och jag vet som vanligt inte hur vi ska lösa dem eller komma över dem
här sakerna som står mellan oss och total lycka.
Vad jag tror är att om vi skiter i det och inte gör ett piss så kommer nog tiden att lösa hela grejen, för tiden har en sån magisk effekt på oss.

Samme med refrenget
Det kommer ordna sig, det gör det alltid
Jo, det löser sig, så brukar allt bli
det kommer fixa sig till slut
det är inget tvivel om, fast nu känns skiten sur
och flera mil ifrån, det ordnar sig...

Videoen er veldig enkel, det er de tre medlemmene fra Timbuktu som står og danser gjennom hele videoen. Hodene deres er forstørret og det ser veldig morsomt ut. Bakgrunnen i videoen er beige og minner om papir. De tre gutta fra Timbuktu ser litt ut som de er utklippsdukker der de danser på de forskjellige sidene.De er rammet inn og kamera hopper fra ramme til ramme. Dette kan minne om et fotoalbum. Mellom noen av rammehoppene finner vi bilder som passer til teksten. For eksempel i det han synger «vadå dom pillerna du tar var dag hjälper inte dom ska du och jag ha barn?» Ser man et bildet av en baby, og når han synger «det är väl bra med kids men nu är litt dumt men gynekologen säger att det finns risker» ser man en streng, gammel og skummel dame. Det er også mange flere av disse. Det er det som skjer i videoen, det er en enkel video, men de store hodene og den morsomme dansingen gjør det gøy å se på. Jeg synes vidoen fungerer kjempebra på den måten at den er så enkel at du får med deg tekst og innhold, men likevel så spennende og morsom at den fenger og jeg får lyst til å hele videoen.

søndag 8. februar 2009

"The 7 things you don't need to know about me-meme".



Her er min liste over totalt uinteressante ting:

1. Jeg har lyst til å bli kokk
2. Favorittmaten min er pizza.
3. Jeg har besøkt USA flere en 25 ganger
4. Jeg mener alle de morsomste komediene har Adam Sandler i hovedrollen, favorittfilmen min er The Longest Yard.
5. Jeg hater å løpe bare får å løpe.
6. Jeg kan ikke fordra grøt, klarer ikke spise det.
7. Jeg og curling laget mitt ble nummer 2 i NM i 2004.

Jeg tagger Peder, Eskil og Jakob

torsdag 5. februar 2009

The Boss


Jeg må først si at det var utrolig vanskelig å velge en sang, jeg gikk gjennom alt fra Michael Jackson til Creedence Clearwater. Jeg hadde mange sanger å velge mellom men følte at jeg måtte ha en med dypere betydning, det var det som var problemet. Til slutt ble jeg lei av å lete å valgte "Radio Nowhere" av Bruce Springsteen. Jeg syntes sangen er rå tøff og det samme er Bruce Sprinsteen. ``The Boss`` er en av verdens største og mest populære artister. Han har solgt mer en 120 millioner plater og vunnet 18 Grammy awards. Han er også uhyre populær her i Norge, han spilte 3 konserter her i fjor og alle ble utsolgte minutter etter at billettene ble lagt ut for salg. Jeg var på den ene konserten, og det var rå kult. Han lager skikkelig show, og han spilte 3 timers konsert uten pauser til tross for å være snart 60 år gammel. Det var den beste konserten jeg har vært på. Grunnen til at han er så populær er at han skriver tekster om ``working class``, dvs. vanlige folk. Mange kjenner seg igjen i tekstene hans.

Radio Nowhere teksten handler først og fremst om at det er altfor mange radiokanaler, men likevel ingen ting bra å høre på. Han mener at dette gir folk masse valgmuligheter men det meste er uten kvalitet. Han synger
I just want to hear some rhythm
I just want to hear some rhythm
I just want to hear some rhythm
I just want to hear some rhythm

I want a thousand guitars
I want pounding drums
I want a million different voices speaking in tongues

Han vil ha kvalitet og noe skikkelig bra.
Han har laget en sang tidligere som handler om at det heller ikke er noe å se på på tv isteden for radio, faren min kom på sangen "57 channels" med en gang han så denne teksten, så det er nok en forkunnskap som hjelper å forstå denne teksten. Bruce springsteen har laget to sanger om dette og det viser at det er et viktig tema for han.

Virkemidlet rim blir brukt, de siste ordene i strofene rimer. Det er god rytme.
I was tryin' to find my way home
But all I heard was a drone
Bouncing off a satellite
Crushin' the last lone American night

Han bruker mye gjentagelse
I just want to hear some rhythm
I just want to hear some rhythm
I just want to hear some rhythm
I just want to hear some rhythm
og
This is radio nowhere, is there anybody alive out there?
This is radio nowhere, is there anybody alive out there?

Han peker på at det ikke er noe på radio og at vi vil høre noe bedre. Jeg tror den inneholder indirekte samfunnskritikk. Stemningen er at han er frustrert over samfunnet som vil ha mer å mer.
Han sier at vi burde være fokusert på noe bra og ikke på å få mer og mer. At du har mange valg betyr ikke at livet blir bedre. Det er greia med teksten, tror ikke det er mer ved den. Det er hans ene budskap i denne teksten.


Radio Nowhere

I was tryin' to find my way home
But all I heard was a drone
Bouncing off a satellite
Crushin' the last lone American night
This is radio nowhere, is there anybody alive out there?
This is radio nowhere, is there anybody alive out there?

I was spinnin' 'round a dead dial
Just another lost number in a file
Dancin' down a dark hole
Just searchin' for a world with some soul

This is radio nowhere, is there anybody alive out there?
This is radio nowhere, is there anybody alive out there?
Is there anybody alive out there?

I just want to hear some rhythm
I just want to hear some rhythm
I just want to hear some rhythm
I just want to hear some rhythm

I want a thousand guitars
I want pounding drums
I want a million different voices speaking in tongues

This is radio nowhere, is there anybody alive out there?
This is radio nowhere, is there anybody alive out there?
Is there anybody alive out there?

I was driving through the misty rain
Searchin' for a mystery train
Boppin' through the wild blue
Tryin' to make a connection to you

This is radio nowhere, is there anybody alive out there?
This is radio nowhere, is there anybody alive out there?
Is there anybody alive out there?

I just want to feel some rhythm
I just want to feel some rhythm
I just want to feel your rhythm
I just want to feel your rhythm
I just want to feel your rhythm
I just want to feel your rhythm
I just want to feel your rhythm
I just want to feel your rhythm

Peker
http://www.youtube.com/watch?v=XmLt6kcZ72Q

mandag 2. februar 2009

Native Americans


I engelsk timen denne uken fikk vi oppgaven å lage en glogster om amerikansk urbefolkning. Vi, Kenneth og jeg, valgte å ha om noveller og film.

Link til glogster http://kefu.glogster.com/Native-Americans-movies-and-novels/

fredag 30. januar 2009

Brasil Norge Analyse



Diktet heter Brasil-Norge, og er skrevet av Lars Saabye Christensen og er utgitt i 1988 i diktsamlingen pasninger.

Diktet er skrevet i sammenheng med kampen mot Brasil i 1988. Diktet forteller mye om forskjellene mellom Norge o g Brasil og bruker mye språklige bilder for å fram forskjellene. Ett godt eksempel er «hvis Norge er granlegger i, den dypeste snø, er Brasil palmekroner i silende sol». Diktet får fram mye språklige virkemidler for å fram forskjellene, noe det gjør gjennom hele diktet. Temaet er at lille Norge er større en store Brasil.

Diktet er bygd opp slik at visst to linjer er om Norge, er som regel de to neste om Brasil. Dette gir en god rytme gjennom hele diktet. Tempoet er godt og rolig. Diktet er delt inn i fire strofer, selv om det riktig nok må legges til at det er en veldig kort strofe på slutten som gjør det til fem. Den første strofen er mye lengre en de fire siste. Diktet har ikke rim, men god rytme. Selv om det er mangel på rim, har det ikke så stor virkning på diktet for det har en god flyt. Meste parten av ordene i diktet brukes for å påpeke forskjeller mellom Norge og Brasil. Og de fleste ordene holder seg til budskapet, motivet eller temaet. Gjentakelse som virkemiddel brukes ofte gjennom diktet, ordene hvis, Norge & Brasil brukes jevnlig. Setningene er som regel lange og har ofte ordet «og» i seg, som blir brukt for å fortelle om hvordan det er i Brasil eller Norge utifra hvilket land som allerede er nevnt i setningen. Det er mye kontraster om Norge og Brasil i diktet. De språklige bildene prøver gjerne og få fram Norge som en «kald skog med snø» mens Brasil er «en varm strand med palmer».

Tema i diktet handler om hvordan «lille Norge» rystet «store Brasil» noe som også er budskapet.

torsdag 29. januar 2009

Lyrikk


Lyrikk er en av de tre skjønnlitterære hovedsjangerne. Lyrikk er ofte små tekster som forteller et budskap. Dikt forbindes med rim og rytme som begge er ofte brukte virkemidler i Lyrikk. Jeg har ikke spesielt kjennskap til dikt, men det virker som om at du må være spesielt interessert for å ha noe glede av å sette seg ned å lese en diktsamling. Jeg har lest dikt men mest i sammenheng med skole.

Et av disse diktene er Inger Hagrups Aust Vågøy, som handler andre verdens krig og nazistene.
Ingrid Hagrup levde på samme tid som andre verdenskrig, hun skrev mange dikt om krigen. Dette diktet ble skrevet i 1941 men utgitt offisielt i 1945. Diktet var populært og i årene før det ble publisert, det ble det brakt rundt av mennesker. Diktet ble ikke utgitt før, fordi tyskeren var strenge mot all motstand.


De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
La våre hjerter hamre
det om og om igjen.

La våre hjerter hugge
med harde, vonde slag.
De brente våre gårder.
De gjorde det i dag.

De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
Bak hver som gikk i døden,
står tusener igjen.

Står tusen andre samlet
i steil og naken tross.
Å, døde kamerater,
de kuer aldri oss.
¨

Det handler om Nazistene som kom til Norge og brente og drepte mennesker i Aust Vågøy. Det forteller om hvor brutalt det var for nordmenn på denne tiden. Ser man det i et større perspektiv kan man også si at det gjelder hele Norge. Budskapet kan tolkes som at folk ikke måtte gi opp, men fortsette å kjempe mot overmakten.

Det er fast rytme og rim i dette diktet. Flere steder i teksten finner vi besjeling som eksempel La våre hjerter hamre og La våre hjerter hugge. Det er en god del gjentakelser i diktet som De brente våre gårder og De drepte våre menn.

Jeg valgte dette diktet fordi jeg hadde forkunnskaper om det og det er et fint dikt.

Vi har også vært så heldige å lage vårt eget dikt. Vi fikk et ark med mange ord å skulle sette det sammen. Diktet vårt ble sånn

torsdag 15. januar 2009

Digtale fortellinger



Gruppen min, Peder, Eskil og meg selv begynte og jobbe med en gang. Vi valgte sangen Viva la Vida som vi syntes var bra og som vi ville finne ut mere om. Sangen handlet om Napoleon og derfor ble vår digitale fortelling om han. Det passet godt med temaet kontroll. Han var en meget mektig mann og styrte en stund over mange land og mennesker. Sangen handler om Napoleons siste tid og om hans liv som Europas hersker. Vi satte sammen Viva la Vida og bilder vi syntes passet til. Teksten i sangen har mange symboler og en dypere mening, derfor var det enkelt og finne bilder. Vi hadde også med litt fakta. Det ble mer en fakta fortelling om Napoleon gjennom bilder og kul musikk. Vi fant også to andre sanger Waterloo og He's gotta the whole world in his hands. Waterloo passet bra fordi den handler om Napoleons endelige nederlag. Den andre sangen var bra og bruke i det vi fortalte om at han styrte verden. Vi viste ikke hvordan vi skulle ta opp egne stemmer til filmen så det fikk vi ikke brukt. Historien vår ble kanskje litt enkel og jeg ser etterpå at vi kunne brukt mer tid og kanskje kommet på en litt mer spennende ide. Spesielt når jeg så hvor bra de fleste andre hadde. Noen hadde film og fortellerstemmer og det var mye bra. Det var ikke gøy og komme med vår film etter å ha sett de andre sine. To tema som gikk igjen var krigen i Gaza og om det å være annerledes, dvs. etniske norske som ikke passet inn. Begge temaer er viktige og det var mye bra. Det var en morsom oppgave og jeg skulle gjerne hatt en lignende oppgave senere.

Foto http://www.shinyshiny.tv/count_down_clock.jpg