torsdag 23. oktober 2008

Jungelboka


Jungelboka på det norske teateret er en modernisert versjon av Jungelboken av Rudyard Kipling. Jungelboken kjenner de fleste til spesielt gjennom Disneys tegnefilm og jeg vet jeg har sett den sikkert 100 ganger når jeg var liten. Jungelboka var veldig bra, vi var på først workshop og senere forestillingen. Jeg var veldig positiv til dette stykket spesielt fordi vi slapp vanlig norsk den dagen.

Workshopen var bra, vi fikk møte Adil som er hovedrollen i stykket og spiller Mowgli. Adil snakket om seg selv, sin oppvekst og om hans dansefeber opplevelse. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde en anelse om hvem han var=), men det fikk jeg vite nå. Han virket som en veldig grei fyr og han var rå til å danse det så jeg etterpå, han hadde noen crazy moves. Han fortalte om hans litt tøffe barndom med lite venner fordi de andre mente han var annerledes på grunn av hans mørke hudfarge. Han ble utestengt av de andre og at han derfor lekte ute i skogen som om han var forskjellige actionhelter å figurer fra barne tv. Han ble glad i å breake og danse, som han fortalte han fikk en passion for dans, men dans det syntes ikke faren noe om. Faren ville han skulle bli noe stort, ikke drive med dans. Men dans var noe Adil passet til og elsket så Adil fortsatte og ga seg ikke. Han sa selv at måtte få denne rollen som Mowgli fordi den var så lik sin egen historie, både Mowgli og Adil slet med å finne seg selv og sin plass. Det var kult å høre om han og historien hans var nesten som et eventyr, en som sliter og har det vanskelig men gir seg ikke å blir noe stort å viser alle hvem han er.=) Neste del av workshopen var å danse, vi lærte noen moves av en av dansere. Det var kult nok, men så var workshopen slutt og de fleste mente den kunne vart lenger. Det viser vell bare at det var gøy.

Forestillingen var kjempe morsom og de var veldig flinke. Jungelboken kjente man godt igjen selv om det var i en fremtidssetting og alt skjedde i asfaltjungelen. Ulvene, tigrene og apene var alle med. Apene var femi kledd i hvite dresser og rosa tørkler på hodet, de var snobbete, noe de fleste kjente igjen. De var utrolig morsomme. De fikk det til å funke veldig bra. Det var mye musikk og ting fra andre steder man kjente igjen, eksempel Kill Bill. Sånne ting gjorde det morsomt, dansingen var stilig og jeg digget de triksene Adil drev med når de snakket, han sto på henna og hodet å sånt. Den appellerte veldig til folk på vår alder, og det var nok det som gjorde det så bra.

1 kommentar:

LK sa...

Ja, dette var en flott teateropplevelse, og det er fint å se at dere likte både forestillingen og workshop'en. Jeg håper og tror denne dagen kan ha vært med å endre manges syn på hva drama og teater kan være;).