Crash analyse
Crash er skrevet og regissert av Paul Haggis, og filmen ble utgitt i 2004. Den er basert på en hendelse Paul Haggis har opplevd, bilen hans ble stjålet. Filmen fikk gode tilbakemeldinger og den vant 3 oscars for Best Picture, Best Original Screenplay og Best Editing. Roger Ebert en filmkritiker ga filmen fire stjerner og sa om den "a movie of intense fascination". Ellers er den rangert som nummer 460 av 500 i Empire Magazine beste filmer noensinne. Noen asiater har kritisert filmen for å sette dem i dårlig lys, på den måten at skuespillerne hadde få eller ingen gode kvaliteter. Den har også fått kritikk for å vise USA og Los Angeles som et sted med mye rasisme. Filmens tema omhandler klart raserelaterte og sosial spenninger. Filmen forgår i Los Angeles og handler om en gruppe personer som opplever rasisme. Den minner litt om Love Actually, man ser flere personers dagligdagse liv og historiene deres flettes sammen.
Fordi det er så mange små historier som utspilles, er det mange personer med viktige roller. Du har Rick Cabot og hans kone Jean Cabot, som blir frastjålet bilen sin. De er hvite og rike. Jean blir mer rasistisk etter at bilen blir frastjålet av to svarte ungdommer, og det hun lar dette rasehatet gå utover hushjelpen og låsesmeden. Låsesmeden heter Daniel Ruiz og og er egentlig en familiemann som ikke mener noe vondt. Han er spanjol og skifter også låser hos en persisik butikkeier som heter Farhad. Da det blir innbrudd i butikken dagen etter at Ruiz har skiftet låser antar Farhad det verste og finner Daniel Ruiz. Han skyter Daniel Ruiz akkurat når datteren til Ruiz kommer i skuddlinjen, men heldigvis er det ingen kuler i pistolen. Dette er bare noen av de få historiene.
En annen historie forteller om en regissør og hans kone som blir mishandlet av en rasistisk politimann. Det er også enda en politimann og et kinesisk par.
Filmen begynner i medias res hvis man kan bruke det om film, du ser slutten av filmen først. Ellers er mange hopp mellom personene, men disse handlingene er kronologiske. Miljøet er litt dystert, dettte er et drama om rasisme. Det foregår Los Angeles og mye av det er litt fattigere steder, man opplever både skyting, biltyveri og bilkrasj. Noe som er et fellestrekk i filmen er at alle blir mer og mer forståelsesfulle mot hverandre etterhvert. Jean Cabot innser at hennes bestevenn er hushjelpen, etter at ingen av vennene hennes kom og hjalp etter uhellet hun hadde. Farhad innser at det han har gjort er helt forferdelig, å skyte mannen som fikset låsen sin. En av biltyvene slipper løs masse vietnamesiske fanger han kunne fått ganske mye penger for. Alle går fra tøffe rasistiske tanker og vender om og blir mye mer forståelsesfulle. Filmen forgår over et 26 timers tidspenn og er i nåtid. Filmens budskap er å fortelle om rasisme og stereotypi. Jeg syntes det var en bra film, den var spennende og meget underholdende. Den fortalte budskapet godt og var meget god.
