Statuen forestiller An-Magritt, som er hovedpersonen i Nattens Brød, en serie på fire bøker utgitt av Johan Falkberget 1940-1959.
Tradisonalisme =Den tradisjonelle kulturen bryter ikke bevisst med eksisterende utrykksformene, men bruker dem videre og utvikler dem videre.
Kjennetegn på nyrealismen fra 1900-tallet er et generasjonsskifte blant norske forfattere. Ibsen, Bjørnson, Kielland, Skram, Lie og Obstfelder alle sammen dør. De nye forfatterne viderefører den nyrealistiske tradisjonen fra 1800tallet. Denne nye gruppen forfattere skrev om samfunn og mennesker i en tradisjonell, realistisk form. Romanen var en sjanger som passet disse forfatterne godt, stor episke fortellinger med bredt persongalleri og kronologisk handling over et langt tidstrom. Kjennetegn på romanene er også at de er fortellinger fra fortida, store miljøer og store persongallerier og fortellingene ble ofte sentrert rundt arbeiderklassen. Nye viktige forfattere fra denne perioden er Undset, Falkberget, Duun og Øverland.
Sigrid Undset(1882-1949) er mest kjent for verkene Kristin Lavransdatter, Jenny, Kransen, Husfrue og Korset. Undset behandler allmennmenneskelige og eksistensielle problemer. Undset forfektet et tradisjonelt kristent livssyn, som fremstår i Undsets kvinnesyn, hvor hun mente kvinnen skulle underkaste seg mannen. Undsets verker inneholder kjærlighet, om å følge sine egne drømmer og om plikten og det moralske ansvaret samfunnet og religionen pålegger deg.
Johan Falkeberget(1879-1967) har som hovedmiljø gruveverket på Røros. Han arbeidet selv i gruvemiljøet fra han var 7 til han ble 20. Johan Falkeberget viser stor respekt fra alle kvinner og menn. Falkeberg viser hvordan man kan tilegne seg integritet og verdighet gjennom et liv med slit med motstand. Falkeberg tekster største verker er Den fjerde nattevakt (1923) og Nattens brød (1940-1959).
Olav Duun (1876-1939) ble født i Namdalen, og det var herfra han senere tok inspirasjon til sine verker. Han skrev mye om etiske og psykologiske temaer, som var typisk for nyrealismen (etisk realisme), og dette er også tema i hans mest kjente roman Medmenneske (1929), første del av en trilogi. Duun ga ut sin siste roman, Menneske og maktene i 1938. Spesielt med Duun var at skildret kvinnesinn med en uvanlig innlevelse, og han forfektet kvinners stilling i det moderne samfunnet.
Sigrid Undset var veldig konservativ i sitt syn og bryter klart med datidens positive utvikling. Johan Falkeberg opplevde mye vanskelig og bruke dette til lage et forståelse fullt og rettighetsmessig menneskesyn. Som står veldig i tritt med denne periodens preg av modernisme. Duun skrev verker som helt klart havner innenfor den etiske realismen. Mange av hans verker omhandler psykologi, etikk og moral, i hans verker må leseren gruble over eksistensielle spørsmål og hva som er rett og galt.
Kulturdebatten i 1930 var en tid med sterke konfrontasjoner mellom de konservative og radikale. Uenigheten dreide seg om politikk , moral, religion og kultur hvor de aller mest debatterte temaene var psykoanalysen(Sigmund Freud) barndom, blasfemi og seksualitet.
