Brasil Norge Analyse

Diktet heter Brasil-Norge, og er skrevet av Lars Saabye Christensen og er utgitt i 1988 i diktsamlingen pasninger.

Diktet er skrevet i sammenheng med kampen mot Brasil i 1988. Diktet forteller mye om forskjellene mellom Norge o g Brasil og bruker mye språklige bilder for å fram forskjellene. Ett godt eksempel er «hvis Norge er granlegger i, den dypeste snø, er Brasil palmekroner i silende sol». Diktet får fram mye språklige virkemidler for å fram forskjellene, noe det gjør gjennom hele diktet. Temaet er at lille Norge er større en store Brasil.

Diktet er bygd opp slik at visst to linjer er om Norge, er som regel de to neste om Brasil. Dette gir en god rytme gjennom hele diktet. Tempoet er godt og rolig. Diktet er delt inn i fire strofer, selv om det riktig nok må legges til at det er en veldig kort strofe på slutten som gjør det til fem. Den første strofen er mye lengre en de fire siste. Diktet har ikke rim, men god rytme. Selv om det er mangel på rim, har det ikke så stor virkning på diktet for det har en god flyt. Meste parten av ordene i diktet brukes for å påpeke forskjeller mellom Norge og Brasil. Og de fleste ordene holder seg til budskapet, motivet eller temaet. Gjentakelse som virkemiddel brukes ofte gjennom diktet, ordene hvis, Norge & Brasil brukes jevnlig. Setningene er som regel lange og har ofte ordet «og» i seg, som blir brukt for å fortelle om hvordan det er i Brasil eller Norge utifra hvilket land som allerede er nevnt i setningen. Det er mye kontraster om Norge og Brasil i diktet. De språklige bildene prøver gjerne og få fram Norge som en «kald skog med snø» mens Brasil er «en varm strand med palmer».

Tema i diktet handler om hvordan «lille Norge» rystet «store Brasil» noe som også er budskapet.

Lyrikk

Lyrikk er en av de tre skjønnlitterære hovedsjangerne. Lyrikk er ofte små tekster som forteller et budskap. Dikt forbindes med rim og rytme som begge er ofte brukte virkemidler i Lyrikk. Jeg har ikke spesielt kjennskap til dikt, men det virker som om at du må være spesielt interessert for å ha noe glede av å sette seg ned å lese en diktsamling. Jeg har lest dikt men mest i sammenheng med skole.

Et av disse diktene er Inger Hagrups Aust Vågøy, som handler andre verdens krig og nazistene.
Ingrid Hagrup levde på samme tid som andre verdenskrig, hun skrev mange dikt om krigen. Dette diktet ble skrevet i 1941 men utgitt offisielt i 1945. Diktet var populært og i årene før det ble publisert, det ble det brakt rundt av mennesker. Diktet ble ikke utgitt før, fordi tyskeren var strenge mot all motstand.


De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
La våre hjerter hamre
det om og om igjen.

La våre hjerter hugge
med harde, vonde slag.
De brente våre gårder.
De gjorde det i dag.

De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
Bak hver som gikk i døden,
står tusener igjen.

Står tusen andre samlet
i steil og naken tross.
Å, døde kamerater,
de kuer aldri oss.
¨

Det handler om Nazistene som kom til Norge og brente og drepte mennesker i Aust Vågøy. Det forteller om hvor brutalt det var for nordmenn på denne tiden. Ser man det i et større perspektiv kan man også si at det gjelder hele Norge. Budskapet kan tolkes som at folk ikke måtte gi opp, men fortsette å kjempe mot overmakten.

Det er fast rytme og rim i dette diktet. Flere steder i teksten finner vi besjeling som eksempel La våre hjerter hamre og La våre hjerter hugge. Det er en god del gjentakelser i diktet som De brente våre gårder og De drepte våre menn.

Jeg valgte dette diktet fordi jeg hadde forkunnskaper om det og det er et fint dikt.

Vi har også vært så heldige å lage vårt eget dikt. Vi fikk et ark med mange ord å skulle sette det sammen. Diktet vårt ble sånn

Digtale fortellinger

Gruppen min, Peder, Eskil og meg selv begynte og jobbe med en gang. Vi valgte sangen Viva la Vida som vi syntes var bra og som vi ville finne ut mere om. Sangen handlet om Napoleon og derfor ble vår digitale fortelling om han. Det passet godt med temaet kontroll. Han var en meget mektig mann og styrte en stund over mange land og mennesker. Sangen handler om Napoleons siste tid og om hans liv som Europas hersker. Vi satte sammen Viva la Vida og bilder vi syntes passet til. Teksten i sangen har mange symboler og en dypere mening, derfor var det enkelt og finne bilder. Vi hadde også med litt fakta. Det ble mer en fakta fortelling om Napoleon gjennom bilder og kul musikk. Vi fant også to andre sanger Waterloo og He's gotta the whole world in his hands. Waterloo passet bra fordi den handler om Napoleons endelige nederlag. Den andre sangen var bra og bruke i det vi fortalte om at han styrte verden. Vi viste ikke hvordan vi skulle ta opp egne stemmer til filmen så det fikk vi ikke brukt. Historien vår ble kanskje litt enkel og jeg ser etterpå at vi kunne brukt mer tid og kanskje kommet på en litt mer spennende ide. Spesielt når jeg så hvor bra de fleste andre hadde. Noen hadde film og fortellerstemmer og det var mye bra. Det var ikke gøy og komme med vår film etter å ha sett de andre sine. To tema som gikk igjen var krigen i Gaza og om det å være annerledes, dvs. etniske norske som ikke passet inn. Begge temaer er viktige og det var mye bra. Det var en morsom oppgave og jeg skulle gjerne hatt en lignende oppgave senere.

Foto http://www.shinyshiny.tv/count_down_clock.jpg