Brasil Norge Analyse

Diktet heter Brasil-Norge, og er skrevet av Lars Saabye Christensen og er utgitt i 1988 i diktsamlingen pasninger.

Diktet er skrevet i sammenheng med kampen mot Brasil i 1988. Diktet forteller mye om forskjellene mellom Norge o g Brasil og bruker mye språklige bilder for å fram forskjellene. Ett godt eksempel er «hvis Norge er granlegger i, den dypeste snø, er Brasil palmekroner i silende sol». Diktet får fram mye språklige virkemidler for å fram forskjellene, noe det gjør gjennom hele diktet. Temaet er at lille Norge er større en store Brasil.

Diktet er bygd opp slik at visst to linjer er om Norge, er som regel de to neste om Brasil. Dette gir en god rytme gjennom hele diktet. Tempoet er godt og rolig. Diktet er delt inn i fire strofer, selv om det riktig nok må legges til at det er en veldig kort strofe på slutten som gjør det til fem. Den første strofen er mye lengre en de fire siste. Diktet har ikke rim, men god rytme. Selv om det er mangel på rim, har det ikke så stor virkning på diktet for det har en god flyt. Meste parten av ordene i diktet brukes for å påpeke forskjeller mellom Norge og Brasil. Og de fleste ordene holder seg til budskapet, motivet eller temaet. Gjentakelse som virkemiddel brukes ofte gjennom diktet, ordene hvis, Norge & Brasil brukes jevnlig. Setningene er som regel lange og har ofte ordet «og» i seg, som blir brukt for å fortelle om hvordan det er i Brasil eller Norge utifra hvilket land som allerede er nevnt i setningen. Det er mye kontraster om Norge og Brasil i diktet. De språklige bildene prøver gjerne og få fram Norge som en «kald skog med snø» mens Brasil er «en varm strand med palmer».

Tema i diktet handler om hvordan «lille Norge» rystet «store Brasil» noe som også er budskapet.

Lyrikk

Lyrikk er en av de tre skjønnlitterære hovedsjangerne. Lyrikk er ofte små tekster som forteller et budskap. Dikt forbindes med rim og rytme som begge er ofte brukte virkemidler i Lyrikk. Jeg har ikke spesielt kjennskap til dikt, men det virker som om at du må være spesielt interessert for å ha noe glede av å sette seg ned å lese en diktsamling. Jeg har lest dikt men mest i sammenheng med skole.

Et av disse diktene er Inger Hagrups Aust Vågøy, som handler andre verdens krig og nazistene.
Ingrid Hagrup levde på samme tid som andre verdenskrig, hun skrev mange dikt om krigen. Dette diktet ble skrevet i 1941 men utgitt offisielt i 1945. Diktet var populært og i årene før det ble publisert, det ble det brakt rundt av mennesker. Diktet ble ikke utgitt før, fordi tyskeren var strenge mot all motstand.


De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
La våre hjerter hamre
det om og om igjen.

La våre hjerter hugge
med harde, vonde slag.
De brente våre gårder.
De gjorde det i dag.

De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
Bak hver som gikk i døden,
står tusener igjen.

Står tusen andre samlet
i steil og naken tross.
Å, døde kamerater,
de kuer aldri oss.
¨

Det handler om Nazistene som kom til Norge og brente og drepte mennesker i Aust Vågøy. Det forteller om hvor brutalt det var for nordmenn på denne tiden. Ser man det i et større perspektiv kan man også si at det gjelder hele Norge. Budskapet kan tolkes som at folk ikke måtte gi opp, men fortsette å kjempe mot overmakten.

Det er fast rytme og rim i dette diktet. Flere steder i teksten finner vi besjeling som eksempel La våre hjerter hamre og La våre hjerter hugge. Det er en god del gjentakelser i diktet som De brente våre gårder og De drepte våre menn.

Jeg valgte dette diktet fordi jeg hadde forkunnskaper om det og det er et fint dikt.

Vi har også vært så heldige å lage vårt eget dikt. Vi fikk et ark med mange ord å skulle sette det sammen. Diktet vårt ble sånn

Digtale fortellinger

Gruppen min, Peder, Eskil og meg selv begynte og jobbe med en gang. Vi valgte sangen Viva la Vida som vi syntes var bra og som vi ville finne ut mere om. Sangen handlet om Napoleon og derfor ble vår digitale fortelling om han. Det passet godt med temaet kontroll. Han var en meget mektig mann og styrte en stund over mange land og mennesker. Sangen handler om Napoleons siste tid og om hans liv som Europas hersker. Vi satte sammen Viva la Vida og bilder vi syntes passet til. Teksten i sangen har mange symboler og en dypere mening, derfor var det enkelt og finne bilder. Vi hadde også med litt fakta. Det ble mer en fakta fortelling om Napoleon gjennom bilder og kul musikk. Vi fant også to andre sanger Waterloo og He's gotta the whole world in his hands. Waterloo passet bra fordi den handler om Napoleons endelige nederlag. Den andre sangen var bra og bruke i det vi fortalte om at han styrte verden. Vi viste ikke hvordan vi skulle ta opp egne stemmer til filmen så det fikk vi ikke brukt. Historien vår ble kanskje litt enkel og jeg ser etterpå at vi kunne brukt mer tid og kanskje kommet på en litt mer spennende ide. Spesielt når jeg så hvor bra de fleste andre hadde. Noen hadde film og fortellerstemmer og det var mye bra. Det var ikke gøy og komme med vår film etter å ha sett de andre sine. To tema som gikk igjen var krigen i Gaza og om det å være annerledes, dvs. etniske norske som ikke passet inn. Begge temaer er viktige og det var mye bra. Det var en morsom oppgave og jeg skulle gjerne hatt en lignende oppgave senere.

Foto http://www.shinyshiny.tv/count_down_clock.jpg

Hva er passende på Internett?
Det finnes mye på Internett som ikke skulle vært der, skattelister, bilder som viser for mye og informasjon som andre kan bruke på gale måter. Viktig informasjon burde man ikke legge ut i det hele tatt mener jeg, og ihvertfall ikke legge ut om andre hvis ikke det er godkjent. Hvis du legger ut ting om deg selv må du ta konsekvensene. Jeg legger ut lite informasjon av meg selv, informasjon på Internett blir/ kan bli værende der lenge og kan for eksempel ødelegge for deg senere når du skal ha en jobb. Jeg bruker mye Internett, men jeg er veldig forsiktig. Folk må forstå at bilder av seg selv halvnakne kan ses av millioner av folk, og det finnes mange skumle folk der ute.

Operasjon Dagsverk
På OD dagen skulle vi samle inn penger til utdanning i Bangladesh. Å hjelpe til med å bedre utdanningen i Bangladesh er viktig fordi det kan hjelpe ungdom til en bedre livssituasjon. Utdanning forbedrer deg til livet fremover og gir ungdommen mulighet til å skaffe seg en jobb senere i livet. På skolen fikk vi se film og høre om oppveksten i Bangladesh. Den var mye tøffere en i Norge, jentene i Bangladesh ses på som en arbeidskraft, de jobber hele dagen med husstell. De går ikke på skole. De blir tvangsgiftet som allerede 13 åringer, tenk og bli giftet vekk fra foreldrene dine som 13 åring å bo sammen med en mye eldre mann. Det virket som om det var helt forferdelig. I motsetning kan ungdommen i Norge gå på skole, her i Norge syntes mange det er kjedelig og unødvendig å gå på skole, men egentlig er det en fantastisk gave. Etter skolen og i helgen gjør man lite arbeid. Man henger med venner og gjør ting man syntes er gøy. Forskjellen er alt for stor. Derfor er det så viktig å støtte denne saken og bidra på OD dagen. De trenger hjelp og derfor er det så viktig å gi disse jentene en mulighet til å skaffe seg utdanning.

Foto http://od.no/

Mikronoveller

Mikronoveller er en novelle bestående av 6 ord og disse 6 ordene skal beskrive hele fortellingen. I denne sjangeren skal leseren lage sin egen historie av de 6 ordene. Mikronoveller er veldig ukjent, jeg har aldri hørt om det. Det høres litt merkelig ut at 6 ord skal fortelle en hel historie, men jeg har ikke noe imot det å bare skrive 6 ord , tar meg mye mer tid med en vanlig novelle :)

Her er min novelle

Pele, Maradona, Best, Ronaldo, Alexander W

Bildehttp://soccerlens.com/wp-content/uploads/2008/04/pele-best-maradona-ronaldo.jpg

Her fant jeg artikkelen om mikronovellen
http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2685921.ece

Jungelboka

Jungelboka på det norske teateret er en modernisert versjon av Jungelboken av Rudyard Kipling. Jungelboken kjenner de fleste til spesielt gjennom Disneys tegnefilm og jeg vet jeg har sett den sikkert 100 ganger når jeg var liten. Jungelboka var veldig bra, vi var på først workshop og senere forestillingen. Jeg var veldig positiv til dette stykket spesielt fordi vi slapp vanlig norsk den dagen.

Workshopen var bra, vi fikk møte Adil som er hovedrollen i stykket og spiller Mowgli. Adil snakket om seg selv, sin oppvekst og om hans dansefeber opplevelse. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde en anelse om hvem han var=), men det fikk jeg vite nå. Han virket som en veldig grei fyr og han var rå til å danse det så jeg etterpå, han hadde noen crazy moves. Han fortalte om hans litt tøffe barndom med lite venner fordi de andre mente han var annerledes på grunn av hans mørke hudfarge. Han ble utestengt av de andre og at han derfor lekte ute i skogen som om han var forskjellige actionhelter å figurer fra barne tv. Han ble glad i å breake og danse, som han fortalte han fikk en passion for dans, men dans det syntes ikke faren noe om. Faren ville han skulle bli noe stort, ikke drive med dans. Men dans var noe Adil passet til og elsket så Adil fortsatte og ga seg ikke. Han sa selv at måtte få denne rollen som Mowgli fordi den var så lik sin egen historie, både Mowgli og Adil slet med å finne seg selv og sin plass. Det var kult å høre om han og historien hans var nesten som et eventyr, en som sliter og har det vanskelig men gir seg ikke å blir noe stort å viser alle hvem han er.=) Neste del av workshopen var å danse, vi lærte noen moves av en av dansere. Det var kult nok, men så var workshopen slutt og de fleste mente den kunne vart lenger. Det viser vell bare at det var gøy.

Forestillingen var kjempe morsom og de var veldig flinke. Jungelboken kjente man godt igjen selv om det var i en fremtidssetting og alt skjedde i asfaltjungelen. Ulvene, tigrene og apene var alle med. Apene var femi kledd i hvite dresser og rosa tørkler på hodet, de var snobbete, noe de fleste kjente igjen. De var utrolig morsomme. De fikk det til å funke veldig bra. Det var mye musikk og ting fra andre steder man kjente igjen, eksempel Kill Bill. Sånne ting gjorde det morsomt, dansingen var stilig og jeg digget de triksene Adil drev med når de snakket, han sto på henna og hodet å sånt. Den appellerte veldig til folk på vår alder, og det var nok det som gjorde det så bra.

Bilde http://www.detnorsketeatret.no/netuser/repertoire/presentation.asp?pid=281

Norskfaget

Jeg syntes norsk som fag er midt på tre. Jeg er ikke noe spesielt glad i å skrive stiler, det er greit innimellom. Jeg liker derimot å lese veldig godt, jeg leser en del og syntes en god bok er veldig gøy. Jeg vil gjerne lese mer. Noe annet jeg syntes vi burde gjøre er å se film og dra på turer, som vi skal neste uke til teaterer. Det blir sikkert bra. Jeg syntes nynorsk er unødvendig, men siden jeg må lære nynorsk går det fint.

Bloggen virker smart og det blir sikkert ok å skrive i den. Jeg vet veldig lite om det, jeg har aldri brukt det før. Det er sikkert greit å kunne til senere også.